– Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb, og det er et privilegium å arbeide med pasienter.
I anestesifaget treffer jeg folk i en naken situasjon, det er ikke tid og anledning til å forstille seg når man er her. Det er en brutal ærlighet over møtet som er veldig sterk og veldig fin. Å anerkjenne at det er en dramatisk dag for den som er her, da må man være her og bare være helt til stede for pasienten med hele seg. Å ta i mot engstelse, det å kunne gi god informasjon og det å forstå angst, det krever hele meg.
Den store gleden ved anestesifaget er at man ikke på noen måte kan bli utlært, og ingen dag er som den forrige. Det krever hele tiden at jeg oppdaterer meg, at jeg forstår noe nytt, og det krever hele tiden at jeg lærer noe nytt.
Anestesifaget er så fantastisk i det at man både må bruke hue, tenke, lære seg å forstå ny medisin. Samtidig må du være fingernem, må kunne stikke, må kunne beherske luftveier, som alltid er teknisk utfordrende og til tider svært vanskelig og er et erfaringsspørsmål. Både å jobbe med hendene som en håndverker og å opparbeide den erfaringen og det å være nytenkende og ikke minst nyskapende, er det som gjør dette yrket så helt maksimalt å jobbe i.
