Jeg leste med interesse kronikken i Tidsskriftet nr. 6/2013 (1). Først må jeg bekjenne at jeg har sittet som ansattrepresentant i styret i Helse Førde i åtte år, så jeg er nok besudlet av styggedommen. En av de tingene som står veldig klart for meg, er at det ikke finnes et medisinskfaglig kjernepensum innen organisering og drift av sykehus. Det går ikke å skjære vekk alle floskler og tro at det finnes universelle prinsipper på linje med «ABC» i akuttmedisinen. Når vi leger uttaler oss, vil vi alltid være farget av vårt utgangspunkt, vår faglige nisje osv. Jeg er helt enig i at DRG ikke bør ned på avdelingsnivå, men systemet var heller ikke bra før år 2000. Jeg var hovedtillitsvalgt i en periode da, og den som skrek høyest fikk ofte mest.
Når det gjelder koblingen mellom drift og investering, har det flere sider. Jeg tror det er naivt å tro at driftsmidlene ville bli like store dersom det ble opprettet en organisasjon som skulle bygge og drive våre sykehus. Da kunne jo politikerne bare bevilge mer innfor dagens system.
Ingen kan være uenig i at det er for mye rapportering. Men en god del forhold er blitt mye bedre, bl.a. fremstår helsetjenesten mye mer profesjonelt i innkjøpssituasjoner, forskning er blitt prioritert og et nødvendig kvalitetssikringsarbeid er i gang. Det bør vurderes hvilke verktøy som er tjenlige i dette arbeidet.
Jeg tror at den største svakheten med dagens helsepolitikk er utsagnet om at ingen lokalsykehus skal legges ned. Legeforeningen har tidligere fremmet det syn at akuttsykehus bør ha minst 50 000 personer som nedslagsfelt. Jeg tror ikke at vi vil klare å opprettholde alle dagens sykehus som reelle akuttsykehus. I dette spørsmålet vil det i hvert fall bli umulig å bli enig om hva som er det faglig korrekte.
