De ti punktene som listes opp i kronikken i Tidsskriftet nr. 6/2013 (1), er det lett å sympatisere med, men det vanskeligste punktet er for lett behandlet. Hvordan skal sykehusene styres – og hvordan skal Helse-Norge styres?
Agendaen kommer som ofte ellers frem i sluttsatsen: Forfatterne vil «samle kreftene til felles innsats for faget» (1). Men hva betyr dette? Inkluderer det også et av artiklenes punkter om at sykehusenes formål skal være den lidende, og hva med folkehelseperspektivet? I mange diskusjoner kan «faget»s interesser bety noen legers interesser. Så: qui bono?
Forfatterne angir at ansvaret ikke må ligge i byråkratiet. Etikken blir borte i den umenneskeliggjorte strukturen; dyrt og tungvint er det også. Etikkpunktet belegges godt og står seg mot de fleste argumenter. Jeg synes det er mindre betryggende fundert hvilken mal sykehusene skal styres etter, bortsett fra at prioriteringsansvaret skal ligge hos politikerne, slik det for øvrig gjør nå også. Jeg kan ikke se at artikkelen fullgodt drøfter det springende punkt – nettopp noe av det som skaffet oss helseforetakene: Hvordan skal politikerne styre Helse-Norge? En tid virket det som om foretaksstyrene, også de regionale, bufret av mot helsestyring gjennom tabloidenes førsteside (noe mange helsebyråkrater og profesjonelle fant brysomt). Nå har mediene lært seg å bite i hasene på også dette systemet. Utvekstene og de stygge sidene kommer frem i lyset. Offentligheten vil ha sin del i styringen. Helseprioriteringer må gjøres, spørsmålet er av hvem og hvordan. Helsebyråkratier er avanserte og således krevende å styre og drive. Selv om jeg slutter meg til det meste i artikkelen i, også det at regionale helseforetak ikke er noen genial konstruksjon, har jeg ingen tro på at noe automatisk blir bedre når det er borte. Helsesystemet trenger ikke noen reform før vi har klarere tanker om noe bedre. Artikkelen og referanselisten viser mer til fag og etikk enn til ledelse, men Helse-Norge skal fortsatt styres, og helst bedre enn nå. Da må godt fag, god etikk og gode styringsformer settes i et godt system. Det krever også en debatt; den synes kjedelig for mange, men vi bør ikke gå utenom.
