Transgene alger kan lage immuntoksiner som har en målsøkende antistoffkomponent og en toksindel som dreper målcellen.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Neste generasjons kreftterapi kan bestå i toksiner som selv finner frem til og selektivt angriper kreftceller. Forskere har nå klart å tilføre grønnalgen Chlamydomonas reinhardtii et DNA-konstrukt som koder for både et antistoff rettet mot en overflatekomponent i en kreftcelle og enzymdelen av et toksin (1). I studien har de brukt eksotoksin A fra Pseudomonas aeroginosa og overflatekomponenten CD22-antigen fra B-celler. Algen kan dyrkes opp i kolossale mengder, og produserer samtidig toksin. DNA-konstruktet tilføres kloroplasten i algecellen, og det prokaryotliknende proteinsynteseapparatet i kloroplasten angripes ikke av det aktuelle toksinet.
– Funnene er interessante og løser flere problemer når det gjelder målstyring av toksiner til kreftceller, sier professor Bjarne Bogen, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. – Problemet med bruk av toksiner i behandling av kreft har vært uspesifikk toksisitet mot andre celler enn kreftcellene. Man har prøvd å målstyre toksinet mot kreftceller ved hjelp av antistoffer som spesifikt binder overflatemolekyler på kreftcellene. Kjemisk kobling av toksinet til antistoffer er ressurskrevende. Mer elegant er det å fusjonere genene for toksinet og antistoffet. Slike genkonstruksjoner kan transfekteres inn i eukaryote celler, men de transfekterte cellene vil dø på grunn av toksinpåvirkning. Forfatterne har løst dette problemet ved å benytte kloroplasten i grønnalger som produsenter av det målstyrte toksinet, uten at algecellene blir synderlig affisert. Det målstyrte toksinet kan så renses opp. Forfatterne viser at målstyrt toksin binder og dreper kreftceller både in vitro og in vivo i mus, så funnene er lovende. Det er imidlertid langt frem til applikasjon på pasienter.
