Nye prognostiske markører for føflekkreft

Analyse av mitosemarkøren fosfohistone H3, registrering av nekroser, og analyse av proteinet nestin kan gi bedre prognosisk informasjon.

Rita Grude Ladstein. Foto Anne Sidsel Herdlevær

Føflekkreft er den alvorligste formen for hudkreft. De fleste som får behandling i tidlig stadium blir friske, men behandlingsmulighetene ved avansert sykdom er begrenset. Føflekkreft er årsak til nærmere 350 dødsfall per år.

– Av kjente markører har vi: tykkelsen på svulsten som den viktigste prognostiske faktoren ved lokalisert sykdom, mikroskopisk sårdanning i svulstens overflate og høyt antall celledelinger – mitoser – som er assosiert med dårlig prognose. Vi trenger flere og bedre markører, sier Rita Grude Ladstein.

Hun har undersøkt den prognostiske verdien av ulike markører i en serie av føflekkreft i perioden 1991 – 2008, til sammen over 450 pasienter: blant annet fosfohistone H3 (PHH3) som er markør for mitose, uttrykk av proteinet nestin, og histologisk vevsdød – nekrose.

– Antall PHH3-positive celler var korrelert med overlevelse, og en bedre prognostisk markør enn ordinær mitosetelling. Mitosene trer tydeligere frem ved farging av PHH3. Bestemmelse av PHH3 var også raskere enn standard mitosetelling, sier Ladstein. – Funn av nekrose var assosiert med redusert overlevelse. I svulster tykkere enn 4 mm var nekrose en sterkere prognostisk markør enn sårdanning og antall mitoser. Registrering av nekrose bør være en del av rutinen når disse svulstene vurderes.

Uttrykk av nestin i kreftcellene var assosiert med høy celledelingsaktivitet, nekrose og dårlig prognose. Nestin finnes også i stamceller og umodne celler – disse cellene kan ha likhetstrekk med kreftceller. Vi trenger å vite mer om hva nestin har å si for utvikling av føflekkreft, og det er interessant å undersøke om nestin kan være et mål for behandling mot føflekkreft, sier hun.