På Radiumhospitalet arbeider jeg med en svært sjelden kreftform, sarkomer. I sarkomgruppen på sykehuset er vi omlag tretti leger som har et meget tett samarbeid. Mange av oss snakker sammen daglig. Det er en morsom måte å jobbe på. Vi utfyller hverandre, har forskjellig bakgrunn, erfaring og kunnskap. Dette gjør at helheten blir bra for pasientene.
Jeg hadde en ulykke da jeg var 14 år gammel etter å ha sloss med en bil. Jeg ble liggende på sykehus i tre måneder. Jeg tror det formet meg på en eller annen måte. Da jeg var ferdig med artium, visste jeg ikke riktig hva jeg skulle bli, men tenkte at medisin kunne være bra. Og det ble det.
Noen dager lurer jeg på hvorfor i all verden jeg jobber med dette her; å fortelle et ungt menneske på 14 – 15 år at du har kreft mange steder, og at det dessverre ikke er mer vi kan gjøre for deg. Det er jo slike dager man helst ikke skulle oppleve i det hele tatt. Det positive i det er at disse dagene er i et stort mindretall.
Vi prøver å få til positive resultater og vi har lykkes med det i den perioden jeg har vært her. Det er jo veldig moro å få delta i en spennende utvikling innen faget. Målet og gleden er selvfølgelig når vi kan få et barn eller en ungdom frisk av en alvorlig sykdom.
