Legeforeningen ønsker en styrking av legespesialisters etterutdanning. Dette skal skje gjennom et regulert samarbeid mellom den enkelte lege og arbeidsgiver.
Aktivitet i salen. Foto Stein Runar Østigaard
Landsstyremøtet ønsker at rettigheter og plikter tydeliggjøres i avtaleverket, både i sentrale og lokale avtaler samt i individuelle arbeidsavtaler. Ordningen legger opp til et delt ansvar mellom den enkelte legespesialist og arbeidsgiveren. Den enkelte lege forutsettes å planlegge, gjennomføre og dokumentere etterutdanningen i henhold til nærmere definerte normer. Samtidig plikter arbeidsgiver å legge til rette for de nødvendige praktiske og økonomiske forutsetninger og sørge for at etterutdanningen kan gjennomføres. Etterutdanningen er både et individansvar og et systemansvar, mener landsstyremøtet.
Bredt forarbeid
Sentralstyret presenterte et forslag på bakgrunn av et større arbeid gjort av en arbeidsgruppe som har jobbet siden høsten 2011.
Arbeidet er ledet av Morten S. Selle, Norsk psykiatrisk forening. Arbeidsgruppen kom frem til tre alternativer som har vært ute på høring i organisasjonen. Det var stor oppslutning om særlig ett av de tre alternativene blant de 39 foreningene som leverte svar. Sentralstyret la frem et forslag basert på dette.
Sterkere forpliktelse
Sentralstyrets forslag innebærer en sterkere forpliktelse for både arbeidsgiver og arbeidstaker. En gjensidig forpliktelse som er avtalemessig forankret i sentrale og lokale avtaler samt i individuelle arbeidsavtaler. Arbeidsgiver/regionalt helseforetak må legge til rette for etterutdanning og sørge for at de praktiske og økonomiske forutsetninger er tilstede. Legespesialisten må planlegge, gjennomføre og dokumentere etterutdanningen.
I tillegg forutsettes et myndighetskrav om aktiv etterutdanning for spesialistene ved godkjente sykehusavdelinger (utdanningsinstitusjoner). Dokumentert etterutdanning skal trekkes inn i vurderingen av utdanningsinstitusjonene. Eventuelle mangler i etterutdanningen må få konsekvenser for en avdelings status som utdanningsinstitusjon
For avtalespesialistene må det være tilpassede gjensidige forpliktelser og rettigheter som inngår i en avtale med det enkelte regionale helseforetak.
De medisinske fagmiljøene må for hver spesialitet definere anbefalte normer for etterutdanning i volum og innhold, og det bør utarbeides oversikt over de mest aktuelle etterutdanningsaktivitetene i hvert fag. Den enkelte legespesialists etterutdanning må være tilpasset legens arbeidssituasjon og arbeidsstedets behov for kompetanseutvikling.
Legeforeningen går i denne omgang ikke inn for tidsbegrenset spesialistgodkjenning og regodkjenning av spesialister. Norge bør i dette spørsmålet følge internasjonal utvikling hvor dette ikke er vanlig.
Morten Selle har ledet arbeidet for styrking av etterutdanningen. Foto Stein Runar Østigaard
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet har selv utredet etterutdanning av legespesialister som ledd i sin store utredning om spesialitetsstruktur. De anbefaler ikke at manglende eller utilstrekkelig etterutdanning skal medføre at legen mister sin spesialistgodkjenning. De mener etterutdanning er et felles ansvar for arbeidsgiver og lege, og at en sanksjon som rammer bare den ene part er urimelig.
Etter deres mening må obligatorisk etterutdanning utformes individuelt, tilpasset legens oppgaver. Og det bør etableres etterutdanningsprogram for den enkelte lege, bestående av to deler. En generell del som sikrer at spesialisten får kjennskap til faglig og teknologisk utvikling i relevante fagområder, dette beskrives nasjonalt, definert av myndighetene. En spesiell del som er tilpasset den enkelte spesialists arbeid, utvikles av arbeidsgiver og lege i fellesskap.
Evalueres
Det var bred støtte i landsstyresalen for at ordningen evalueres etter fem år.
