Jeg viser til oversiktsartikkelen av Ulvik og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 8/2013 om kosttilskudd ved jernmangel, hvor de beskriver effekten av jerntilskudd hos friske voksne forsøkspersoner med jernmangel (1). Jeg ønsker å utfordre enkelte biokjemiske analyser og resultater presentert i studien.
Ferritin er et akuttfaseprotein og stiger ved aktive prosesser. I studien er det en god beskrivelse av plagsomme bivirkninger ved bruken av både hemjern og jernsalt. Det oppgis at 58 % av deltakerne i høydosegruppen rapporterte om symptomer på gastrointestinale bivirkninger. Samtidig vises det til en økning i ferritin fra 9,5 μg/l til 22,5 μg/l, og endringen tolkes som økte jernlagre etter jernbehandling.
I lavdosegruppen måles stigningen i ferritin fra 10 μg/l til 17μg/l, med innrapporterte symptomer på gastrointestinale bivirkninger hos 35 % av forsøkspersonene.Konklusjonen er at stigningen av ferritin kan skyldes bivirkningene, snarere enn økte jernlagre, og at høydosejern forårsaket større bivirkninger enn lavdosejern.
I studien viser man også til stigningen i hemoglobin i høydosegruppen fra 12,5 g/dl til 12,9 g/dl, og i lavdosegruppen fra 12,8 g/dl til 13, 2 g/dl. Endringene betegnes som signifikante.
På basis av analysevariasjon 1 % og intraindividuell biologisk variasjon på 3 % mener jeg imidlertid at forskjellen burde ha endret seg med mer enn 8 % for at endringen skulle bli statistisk signifikant (2). Etter mitt skjønn kan endringen i hemoglobin på 0,4 g/dl dermed ikke være signifikant, da stigningen måtte vært på minst 1,0 g/dl.
