Russwurm & Finsen kommenterer i Tidsskriftet nr. 6/2013 (1) vår artikkel om nevrografi ved karpaltunnelsyndrom (2), og vi takker for responsen. Vi er fortsatt enige med den amerikanske ortopediforeningen, som anbefaler nevrografi før operasjon (3), fordi pasienten er tjent med at diagnosen er så sikker som mulig før man tar stilling til om man skal gjøre et operativt inngrep. Det er kombinasjonen av typiske kliniske tegn og typisk nevrografi som gir optimal informasjon om diagnosen karpaltunnelsyndrom (4).
Klinisk og nevrografisk undersøkelse gir gjensidig tilleggsinformasjon. Dersom man velger «typiske kliniske tegn» som gullstandard, vil ca. 15 % ha normal nevrografi (4). Av 2 137 pasienter henvist til vår seksjon med mistenkt karpaltunnelsyndrom i perioden januar 2008-oktober 2011 hadde 835 (39 %) normal nevrografi.
Skal pasienter med normal nevrografi også opereres? Noen får dessverre komplikasjoner eller skader i forbindelse med operasjonen. Russwurm & Finsen rapporterte «23 tilfeller av overskjæringer av nerve» meldt til Norsk pasientskadeerstatning i perioden 2005 – 10 (1). Dersom både standard og utvidet nevrografi er helt normal, vil legen ofte fortsette diagnostikken eller tilby konservativ behandling. Noen velger allikevel operasjon, og i de fleste tilfeller er resultatet godt.
Det postoperative resultatet stemmer ikke alltid med den reelle diagnosen. Både placeboeffekt og spontan symptomremisjon hos pasienter med andre sykdommer kan bidra til symptomlindring. Pasienter med en uttalt aksonal trykknevropati i karpaltunnelen, kan oppleve svært langsom symptomlindring, også etter optimal kirurgisk frilegging.
Hvorfor er det fortsatt tilsynelatende uenighet om betydningen av nevrografi? Én av grunnene er dårlig kvalitet på mange vitenskapelige studier (2). I en studie som Russwurm & Finsen fremhever (1), sammenlikner man tilsynelatende effekten av nevrografi og det postoperative resultatet (5). Ved å lese artikkelen fremgår det imidlertid at nevrografiresultatet verken ble brukt i diagnostikken eller i dataanalysen.
Nevrografi har en spesifisitet som er høyere enn 95 % og gir informasjon om patofysiologiske endringer i medianusnerven (4). Nevrografi bør derfor som hovedregel benyttes i diagnostikk av karpaltunnelsyndrom. Vi synes også at det er fornuftig å satse på opplæring i klinisk diagnostikk og operativ teknikk (1). Et godt samarbeid mellom behandlende kirurg og klinisk nevrofysiolog bør også etableres.
