Kirurgiske randomiserte studier rapporteres med høyere kvalitet i medisinske tidsskrifter enn i kirurgiske.
En gruppe nederlandske forskere har analysert 327 randomiserte studier med kirurgiske intervensjoner i årene 2007 – 12 (1). De vurderte om studiene var registrert som kliniske forsøk før oppstart, om de publiserte endepunktene var i samsvar med registrering i protokollene og om det ved endring av endepunktene oftere ble signifikante funn.
I 75 av 152 studier (49 %) fant man avvik mellom registrerte og publiserte endepunkter, oftest i form av nytt primært endepunkt eller utelatt primært endepunkt i publikasjonen. Endring av endepunkter ga oftere signifikante funn og var hyppigere dersom de kirurgiske studiene sto på trykk i kirurgiske tidsskrifter (61 % mot 41 % i medisinske tidsskrifter). Andelen studier som var registrert i databaser for kliniske forsøk, var langt høyere for studier publisert i medisinske tidsskrifter (98 %) enn i kirurgiske tidsskrifter (49 %).
– Det er nedslående og skremmende at manipulasjon med endepunkter er så vanlig, selv i randomiserte studier. En tilslørt eksplorativ statistisk tilnærming på jakt etter signifikans er spesielt problematisk og uetisk i intervensjonsstudier. Randomiserte studier i kirurgi er dessuten mangelvare og blir sjeldnere gjentatt enn medikamentstudier. Enkeltstudier blir ofte retningsgivende for behandling, sier overlege Ole Solheim ved Nevrokirurgisk avdeling, St. Olavs hospital og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for ultralyd og bildeveiledet behandling. Han mener tidsskriftene må ta ansvar.
– Rapporteringsskjevheter er et stort problem både for kirurgiske studier og medikamentstudier. Siden manglende registrering av protokoll og avvik mellom protokoll og endelig produkt er lett synlig, er dette noe tidsskriftredaksjonene har et tungt ansvar for å rydde opp i, sier Solheim.
