Norske pasienter for tungt sedert

Norske intensivavdelinger har en uorganisert praksis for vurdering av smerte, ubehag og forvirring hos kritisk syke pasienter. Mange av pasientene blir dermed for tungt sedert.

Hilde Wøien. Foto privat

Sykepleier Hilde Wøien har kartlagt smertelindring og sedasjonspraksis ved 54 norske intensivavdelinger og studert hva som legges til grunn når smerter, ubehag og forvirring skal vurderes og behandles. Legene og sykepleierne beskrev praksisen som uorganisert og usystematisk.

– Intensivpersonell brukte ikke anbefalte vurderingsverktøy og hadde heller ingen andre faste rutiner for å vurdere pasientens smertetilstand, sedasjonsnivå og grad av forvirring. Dette er dårlig, sett i internasjonal sammenheng. De ansatte rapporterte også en uro for bivirkninger ved bruk av analgetika og sedativer, sier Wøien.

På bakgrunn av resultatene fra den nasjonale kartleggingen implementerte hun i 2009 internasjonalt godkjente metoder for vurdering av smerte, sedasjon og forvirring ved to intensivavdelinger. Trent helsepersonell tok metodene i bruk, og 139 pasienter inngikk i en studie. Wøien fant at forekomsten av delirium blant intensivpasientene kun var 23 %. Noe av årsaken kan være oversedasjon. 30 % av pasientene var dypt sedert under hele intensivoppholdet, et tall som er svært høyt i internasjonal sammenheng. Vurderingsverktøyene ga imidlertid stor forbedring i dokumentasjon og målrettet arbeid, og ble oppfattet som et hjelpemiddel som ga økt kontroll og bedre tverrfaglig samarbeid, selv om personalet aldri ville legge til side sin egen bedømmingsevne.

– I den grad pasienten tåler det, bør han få være våken under intensivbehandlingen. Da er risikoen for komplikasjoner lavere. Våkne pasienter kan selv kommunisere smerte og ubehag, og forvirringstilstander kan lettere oppdages, sier Wøien.

Hun understreker også viktigheten av kompetanse, erfaring og tverrfaglig samarbeid og mener intensivavdelingene blant annet trenger et fast team av anestesileger.