Søvnmangel gir økt forbrenning, men energiinntaket øker mer enn forbrenningen. Dette funnet kan forklare assosiasjonen mellom søvnmangel og fedme.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
I et nøye kontrollert laboratorieforsøk har forskere kartlagt mulige mekanismer bak assosiasjonen mellom søvnmangel og fedme. Etter en tilpasningsperiode på tre døgn i laboratoriet, med anledning til å sove inntil ni timer om natten, fikk halvparten av deltakerne begrenset søvnvarigheten til fem timer per natt i fem døgn, mens resten fortsatte med inntil ni timers søvn (1). Deretter skiftet gruppene søvnregime.
Søvnmangel økte energiforbruket, men kaloriinntaket økte enda mer, til tross for at blodkonsentrasjonene av leptin, ghrelin og peptid YY snarere burde ha ført til lavere matinntak. Andre mediatorer som kan ha stimulert appetitten, som tyroksin, CCK, GLP 1 og oreksin/hypokretin, ble ikke analysert. Det ekstra matinntaket besto først og fremst av fritt tilgjengelig snacks.
– Kortere søvnlengde øker energiforbruket, men i denne undersøkelsen øker altså energiinntaket mer enn forbruket, sier professor emeritus Per A. Brodal, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
– Økningen i kaloriinntaket vil medføre betydelig vektøkning over tid. Studien kan ikke si noe om årsaken til denne økningen, men forfatterne mener at psykologiske mekanismer mest sannsynlig overstyrer den hormonelle reguleringen. Min gjetning er at fenomenet kanskje kan forstås ved å se på opplevelse av tretthet som signal om virkelig eller truende energimangel. I menneskets utvikling, med knapphet på energi som hovedregel, ville adekvat atferd ved tretthet være å redusere energikrevende aktiviteter. Men med overflod av lett tilgjengelig høyenergimat vil rimeligvis den mest meningsfulle atferden være å spise, selv om dette medfører overstyring av de fysiologiske feedbackmekanismene, sier Brodal.
