Tidlig kirurgisk behandling gir mindre systemisk embolisering og bedre utfall ved infeksiøs endokarditt.
Illustrasjonsfoto Science Photo Library/NTB scanpix
Indikasjoner og tidspunkt for kirurgisk intervensjon ved infeksiøs endokarditt er omstridt. Koreanske forskere har gjennomført en randomisert studie for å sammenlikne utfall ved tidlig kirurgi og konvensjonell behandling (1).
Studien omfattet pasienter med venstresidig infeksiøs endokarditt, alvorlig klaffepatologiske forandringer og vegetasjoner på over 10 mm. 37 pasienter ble randomisert til kirurgi innen 48 timer etter randomisering, mens 39 pasienter fikk konvensjonell behandling etter retningslinjene til American Heart Association. Det primære endepunktet var sammensatt av død på sykehus og klinisk emboliseringsepisode bekreftet med bildediagnostikk innen seks uker etter randomisering.
Én pasient i hver gruppe døde under sykehusoppholdet. Ingen av dem som ble behandlet med tidlig kirurgi fikk systemisk embolisering, mens dette inntraff hos åtte av dem som fikk konvensjonell behandling. Samlet var risikoen for primært endepunkt 3 % i gruppen med tidlig kirurgi mot 23 % i gruppen som fikk konvensjonell behandling (hasardratio 0,10, 95 % KI 0,01 – 0,82). I gruppen som fikk konvensjonell behandling, ble 30 pasienter (77 %) operert i løpet av sykehusoppholdet eller oppfølgingstiden. Alle emboliseringsepisodene skjedde før klaffekirurgi.
– Denne studien gir solid støtte til en strategi med tidlig operasjon ved store vegetasjoner på venstresidige hjerteklaffer, sier seksjonsoverlege Knut Bjørnstad ved Hjertemedisinsk klinikk ved St. Olavs hospital. – Studien omfattet få pasienter med høy grad av seleksjon. Operasjonstidspunkt må fortsatt vurderes individuelt ut fra pasientkarakteristika, ekkokardiografiske funn og infeksjonsstatus, sier Bjørnstad.
