««Jeg er norsk læge», sa han enkelt, og mengden vek til side.» Det mest berømte sitatet som noen gang er tillagt en norsk lege, stammer fra kirurgen Jonas Fjeld i Øvre Richter Frichs romanserie. Hva mente dr. Fjeld med dette? At han var utdannet i Norge, at han arbeidet i Norge, eller at han var norsk statsborger? Ikke godt å vite, men de fleste vil nok mene at presisjonsnivået er tilstrekkelig.
Statistikk fra 2011 viser at «nær 45 % av legene som er autorisert til å jobbe i Norge, har utenlandsk statsborgerskap». Tallet virker oppsiktsvekkende. Betyr det at halvparten av leger som arbeider i Norge, er utenlandske statsborgere? Selvsagt ikke. Tallet er basert på data fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Denne statistikken sier ingenting om hvor mange av de utenlandske legene som faktisk arbeider i Norge. En høy andel av dem er kun i Norge i kortvarige vikariater (1). Det er mer interessant å se på statsborgerskap for de legene som faktisk arbeider i Norge. Andelen utenlandske leger i Norge økte kraftig i 1990-årene fra et nivå rundt 2 – 3 % av legepopulasjonen. Siden 2001 har tallet stabilisert seg på omkring 16 % av leger under 67 år i Norge (1, 2).
