Forekomsten av kjønnsvorter hos både unge kvinner og unge menn har gått kraftig ned i Australia etter at HPV-vaksinering av jenter og unge kvinner ble innført.
I 2007 innførte man i Australia kvadrivalent humant papillomvirus (HPV)-vaksinering av jenter og unge kvinner. Vaksinen beskytter både mot HPV-genotypene 16 og 18, som er forbundet med utvikling av noen kreftformer, og mot HPV-genotypene 6 og 11, som forårsaker de fleste tilfeller av kjønnsvorter. Nå har australske forskere undersøkt hvilken effekt vaksinasjonsprogrammet har hatt på forekomsten av kjønnsvorter (1).
I studien inngikk mer enn 85 000 pasienter som oppsøkte åtte klinikker for seksuelt overførbare sykdommer for første gang i perioden 2004 – 11. For kvinner under 21 år sank andelen som hadde kjønnsvorter fra 12 % i 2007 til 0,85 % i 2011 (p < 0,001), for kvinner i aldersgruppen 21 – 30 år sank andelen fra 11 % til 3,1 % (p < 0,001). Det ble ikke påvist noen signifikant nedgang for kvinner over 30 år. For heteroseksuelle menn i de samme aldersgruppene sank andelen fra henholdsvis 12 % til 2,2 % (p < 0,001) og fra 18 % til 8,9 % (p < 0,001).
– Denne studien bekrefter at funnene i fase 3-studiene står seg ved implementering i en hel populasjon, sier professor Ole-Erik Iversen ved Haukeland universitetssykehus, som har vært hovedansvarlig i Norge for utprøvning av de to godkjente HPV-vaksinene. Det at forekomsten gikk ned hos heterofile, men ikke hos homofile menn, viser at vaksinering gir en uttalt flokkbeskyttelse.
– I Australia brukes vaksinen for årskullene opp til 26 år. Det er også rapportert om reduksjon i forekomsten av cervikal intraepitelial neoplasi. I Norge har vi ikke innhentingsvaksinasjon og kan ikke regne med å se en reduksjon før de vaksinerte kvinnene møter til screeningundersøkelse for livmorhalskreft i 2023, sier Iversen.
