Hvor kommer cystene i hodet fra?

Araknoidale cyster er godartede, væskefylte hulrom i hjernen som ses hos opptil 1,1 % av befolkningen. Men hvor kommer de fra? Forskere i Bergen har kommet ett steg nærmere svaret.

Magnus Berle. Foto Stuart McIntyre

Araknoidale cyster oppstår ved at den mellomste av de tre hjernehinnene, spindelvevshinnen (arachnoidea), deler seg i to lag med væske mellom seg. Dette forårsaker trykk mot hjernen og kan gi diffuse plager som slapphet, hodepine og lese- og skrivevansker. Hvorfor cystene oppstår og på hvilken måte de fylles, har ingen foreløpig klart å forklare.

Lege Magnus Berle har tatt prøver av væsken i cystene og sammenliknet med cerebrospinalvæske fra de samme pasientene.

– Vi ville finne ut om det var noen forskjell mellom disse væskene og hva som gjør at cystene fyller seg opp, sier Berle.

Det er bare et tynt lag mellom cysten og cerebrospinalvæsken. Hittil har det versert tre teorier om hvordan cystene fylles: via pumpemekanisme/aktiv transport, via klaffeventil eller via salttrykk/osmose. Berle og kollegene brukte en relativt ny metode, proteomikk, for å analysere væskene. De fant at væsken i cystene liknet veldig på spinalvæske. Den er imidlertid ikke helt lik.

– Vi fant mindre proteiner i cystevæsken enn i spinalvæsken, noe som ikke stemmer med salttrykk eller klaffeventil som mekanisme. Vi tror heller at cysten oppstår som følge av aktiv transport over hinnen gjennom en pumpemekanisme. Proteininnholdet tilsier at denne transporten skjer fra spinalvæsken og ikke fra blodbanen. Vi er altså et lite steg nærmere å forstå hvor cystene i hodet kommer fra, sier Berle.