Prioriteringer i helsetjenesten

Sentrale prioriteringsprinsipper må spesifiseres for at de skal kunne være til hjelp.

Trygve Ottersen. Foto privat

Begrensede ressurser tvinger oss til å prioritere i helsetjenesten.

– Vi tar utgangspunkt i to overordnede prioriteringsprinsipper: prioritet til tjenestene som gir størst helsegevinst og prioritet til tjenestene som hjelper de dårligst stilte. Skal disse prinsippene være til hjelp i faktiske prioriteringer, må de spesifiseres og veies mot hverandre, sier Trygve Ottersen.

I sin avhandling har han undersøkt hvilke aspekter ved helsekvalitet som bør vektlegges, hvordan «de dårligst stilte» bør spesifiseres og hvordan de to overordnede prinsippene bør veies mot hverandre.

– Vi foreslår at «de dårligst stilte» er de med lavest forventet kvalitetsjustert levealder eller færrest kvalitetsjusterte leveår (QALY) i løpet av livet og analyserer grunnlaget for dette. Denne definisjonen kan innebære høyere prioritet til tilstander som gir lav livskvalitet eller som rammer unge, sier Ottersen. – Videre undersøkte vi empirisk hvordan to ulike grupper ønsket å balansere de to prinsippene. Både beslutningstakere i Tanzania og norske studenter ga støtte til begge prinsippene. Hos studentene kunne vi tallfeste avveiningen. En QALY ble, for eksempel, vurdert som 3,3 ganger mer verdifull når målgruppen hadde en forventet kvalitetsjustert levealder på ti år sammenliknet med 70 år, sier Ottersen. – Å begrense potensielt nyttig behandling er noe av det vanskeligste vi kan gjøre. Jeg håper derfor min avhandling kan bidra til bedre verktøy for prioritering i helsetjenesten, avslutter han.