Jeg visste tidlig at jeg ønsket å studere medisin og arbeide som lege. Jeg har undret meg over hva som fikk meg som ungdom til å tenke slik, uten mye kunnskap om fagets innhold. Svaret kan være rollemodeller, leger jeg møtte tidlig i livet.
Legerollen og legearbeidet er viktige deler av min identitet. Det gjelder i forhold til klinisk virksomhet, men også andre oppgaver innen helsetjenesten og i Legeforeningen. Det har ligget mye entusiasme i å engasjere seg faglig og fagpolitisk, både som tillitsvalgt og innen arbeid for prehospital akuttmedisin.
Livet som lege – og det livet jeg totalt sett lever, har vært godt. Alle dager er ikke like gode, travelhet og frustrasjoner er også en del av hverdagen. Men når jeg ser tilbake, er hovedinntrykket en meningsfull tilværelse. Jobb, fritid og familieliv inngår i en velfungerende syntese.
Når jeg fortsatt er i stillingen som jeg tiltrådte 1985, er jobbtilfredshet vesentlig. Fysiske arbeidsforhold og kollegiale relasjoner har betydning og respons og tilbakemelding fra pasientene betyr mye. Jeg har hatt en rimelig grad av selvstendighet og innflytelse over arbeidet. Dette speiler kommunens pragmatiske holdning, preget av gode rammer rundt arbeidet og gjensidig respekt. Det har da også latt seg gjøre å være fastlege med bistilling som kommuneoverlege/helsesjef.
Det gode liv i Troms omfatter også fysisk aktivitet og nærhet til natur og skiterreng. Et godt miljø for slik aktivitet bidrar til lokal tilhørighet. Ordnet økonomi, moderate avstander og gode kommunikasjoner muliggjør at man kan være delaktig i aktivitet og virksomhet også andre steder. Denne variasjonen er viktig for at livet ikke skal oppleves som ensformig.
