Johan Torgersen er leder av Yngre legers forening og sitter i Legeforeningens sentralstyre. Han har med andre ord ikke store problemer med å holde høyt tempo. Men erfaringen har lært han at selv den beste planlegging kan forpurres av uventede forhold.
Johan Torgersen har gjennom to år i sentralstyret fått god anledning til å erfare Legeforeningens daglige virke på nært hold. Foto Daniel Wærnes
Torgersen har brukt mye av fritiden sin på å løpe fort. I fjor høst var han på besøk over Atlanteren og stod klar for å løpe New York Marathon, før hele løpet ble avlyst da stormen Sandy slo ned langs den amerikanske østkysten.
– Senere har jeg erkjent at jobb, to barn pluss hund og marathontrening ikke er helt forenlig. En må jo ha tid til å hygge seg også. Jeg er glad i å hygge meg.
Balansegang
Torgersen har vært leder for (Ylf) i to år og sier at kombinasjonen av rollen som leder av Ylf og som medlem av sentralstyret i Legeforeningen er veldig naturlig.
– Jeg tar med min kunnskap om hva som skjer blant medlemmene i Ylf til sentralstyret. Ylf utgjør jo nesten en tredjedel av de yrkesaktive medlemmene i Legeforeningen, så kunnskap om denne gruppen er helt avgjørende i Legeforeningens interne virke. Torgersen legger til at setet i sentralstyret er en viktig arena for å fronte Ylf sin politikk, samtidig som man må lære å tenke helhetlig for hele legegruppen.
– Det er en balansegang, men den balansegangen synes jeg sentralstyret har klart veldig godt de siste årene.
Styrken ligger i fagmiljøene
Som sentralstyremedlem har Torgersen fått god anledning til å erfare Legeforeningens daglige virke på nært hold. Han mener måten man har integrert fagmiljøene på er en av Legeforeningens største styrker.
– Legenes kompetanse er den største verdien i vår gruppe. En stor del av det Legeforeningen driver med handler nettopp om hvordan kompetanse skal utvikles, tilegnes og brukes på best mulig måte. Det er derfor viktig for Torgersen å se at Legeforeningen jobber med å drive faget videre og sette faget på dagsordenen. Han trekker også frem fagforeningsdelen og deres innsats med å sikre leger best mulige rammer for å drive med faget og få anvendt kompetansen sin.
Utfordringer på løpende bånd
De to siste årene har gitt Torgersen god oversikt over utfordringene Legeforeningen daglig jobber med å overkomme. Han nevner forsøkene på å redusere Legeforeningens rolle som faglig premissleverandør som et av dem.
– Å dytte de tyngste medisinske fagmiljøene ut på denne måten tjener ikke norsk helsevesen, understreker Torgersen. Han ser også med bekymring på hvordan beslutningsprosesser i helsetjenester lukkes og blir mindre transparente.
– Åpenheten og muligheten for å kritisere oppover er dessverre ikke god nok i dag, sier han og avslutter med å trekke frem den kontinuerlige jobben med å sikre en riktig dimensjonert helsetjeneste, med rett antall leger på rett plass.
Ingen over, ingen ved siden av
Når Torgersen til slutt kobler av er det bøker og musikk det går i.
– Kona er veldig litteraturinteressert, så som regel plukker jeg ut bøker fra bunkene hennes, ler han.
Han forteller at på hans side av sengen ligger det Pondusblader i en høy stabel, han har behov for å gjøre det enkelt noen ganger. Når han ikke leser i blader og bøker er det Spotify som får kjørt seg.
– Jeg liker å høre på easy-listening musikk eller god gitarbasert rock av høy kvalitet. For meg rager Pink Floyd høyest, ingen over, ingen ved siden!
