Valgkampen smalt i gang med partilederdebatt direktesendt fra Arendal 13. august. Debatten var et av flere arrangementer på Arendalsuka.
Så hva er Arendalsuka? Det er et møtested for organisasjoner, politikere og andre samfunnsinteresserte og er kommet i gang etter modell fra Almedalsveckan i Sverige. Olof Palme startet Almedalsveckan for cirka 40 år siden og den er nå uhyre populær med nesten 2 000 arrangementer og møter i løpet av en liten uke på Gotland. Arendalsuka som ble arrangert for andre gang i år, er på ingen måte på det nivået, men allerede i år har den vokst kraftig fra i fjor, og jeg tror den kommer til å utvikle seg videre og bli stadig mer populær.
Legeforeningen var til stede i Arendal, både som del av vår hovedorganisasjon Akademikernes team og på egen hånd med deltakelse i flere helsedebatter.
Akademikerne var medarrangør til Kunnskapsdagen som er et ledd i Uka. I den forbindelse deltok Arnt E. Fiane fra Rikshospitalet med et foredrag om avansert hjertekirurgi. Vi ønsker å utvikle konseptet med å vise fram områder der Norge og norske akademikere er helt i front på verdensbasis, både fordi vi tror dette er spennende for mange å høre og lære om og fordi det er fin PR for leger og andre akademikere.
Legeforeningen hadde noen mål med å være til stede. Vi ønsket å høste erfaringer og lære, og vi ønsket å knytte kontakter og diskutere med sentrale politikere og organisasjonsfolk. Sist, men ikke minst, ville vi formidle våre viktigste budskap i forbindelse med årets valgkamp.
Våre to viktigste budskap i år gjelder finansiering og organisering. Vi mener bevilgningene til helse er for små, og at alle årene med svært stramme budsjetter har gjort at det har samlet seg så store etterslep på bygg og medisinsk utstyr at vi har et kvalitetsproblem. Pasienter med alvorlige diagnoser slipper ikke til tidlig nok og selv våre nyeste sykehus har utstyr som nærmer seg ti år i snitt. McKinsey har beregnet at etterslepene pluss investeringsbehov til planlagte nybygg er i størrelsesorden 70 milliarder kroner. Vi krever en investeringspakke for sykehusbygg og medisinsk utstyr slik at de offentlige sykehusene kan få bedre forutsetninger for drift.
Den andre saken gjelder bruken av leger. Både fastleger og sykehusleger bruker nå for lite av sin samlede arbeidstid på pasientene. For sykehusleger har det vært en dramatisk nedgang det siste tiåret. I 2004 brukte vi 60 prosent av tiden vår direkte pasientrettet, nå er tallet nede på 43 prosent. Det er altfor lite. Løsningene våre på dette er bedre gjennomgang av rapporteringene for å fjerne det som er unødvendig, modernisering av IKT-systemene sånn at kvalitetsdata kan hentes ut direkte og at nødvendig rapportering blir mye mindre tidkrevende. Og så må merkantilt personell tilbake. Fjerningen av sekretærer og annet støttepersonell har vært et stort feilgrep. De må tilbake slik at legene igjen kan få bruke tiden sin til det de kan best: Diagnostisering og behandling av pasienter.
