Hvorfor leser du ikke medisin? spurte rektor på gymnaset i Viborg. På spørsmålet om hva jeg ville gjøre videre, hadde jeg svart at jeg kunne tenke meg å bli sykepleier. Og slik ble det medisin. Etter medisinstudiet i København brakte kjærligheten meg til Norge.
I Danmark var jeg kanskje blitt gastrokirurg, men da jeg, etter noen år i Norge, måtte ha en jobb uten vakter valgte jeg arbeidsmedisinen.
Det er et valg jeg absolutt ikke har angret på. Etter flere spennende år som bedriftslege i en tid med store forandringer i bedriftshelsetjenesten, fikk jeg for ti år siden muligheten til å gå inn i et forskningsprosjekt i skjæringspunktet mellom lungemedisin og arbeidsmedisin. I dag har jeg en post doc-stilling på Statens arbeidsmiljøinstitutt kombinert med en liten bistilling i en felles BHT i Hedmark. Kombinasjonen arbeidsmedisinsk forskning med et arbeid hvor jeg aktivt bruker resultatene av forskningen og arbeider med forskningsformidling opplever jeg som meget positivt. Hvorfor beskytte seg mot noe man ikke vet om er helseskadelig?
Jeg forsker primært på yrkeseksponering og effekter på luftveiene. Fortsatt har norske arbeidstakere eksponeringer som kan føre til kols. Det er ikke kun røykere som får kols. Det å være med på å vise dette, se forskningsresultatene bli brukt forebyggende og i trygderetten i saker om eksponering og yrkessykdom, er givende. Da har jeg kanskje gjort en forskjell.
Å forebygge forekomst og utvikling av yrkesrelaterte sykdommer gjennom informasjon og gjennom tidlig diagnostikk som arbeidsmedisiner og som bedriftslege er meningsfullt. Dette selv om resultatet av en dags arbeid for en arbeidsmedisiner kanskje ikke er så lett å måle som for en gastrokirurg.
