I Tidsskriftet nr. 17/2012 skrev jeg en kommentarartikkel om de metodologiske problemene i hypertensjonssaken (1). Jeg brukte denne overskriften og ba om innspill fra fagfolk. Det kom ingen innspill eller svar fra kolleger.
Problemet er enormt stort, og jeg blir nødt til å invitere på nytt til en åpen debatt, fordi jeg antar at samfunnet sannsynligvis kaster bort milliarder på behandling av pasienter som kanskje slett ikke har noe sykdomsskapende høyt arterielt trykk. Faktisk må det erkjennes at det er store problemer med å definere hva man mener er «normal» blodtrykksvariasjon (målt med ikke-blodig metodikk), i de forskjellige aldersgruppene. Hvis jeg hevder at mange med «normalt trykk» behandles unødvendig, må jeg tåle å høre at arteriens intima kanskje påvirkes gunstig også hos disse normalpersonene? Dette er spekulasjoner.
Det som ikke er spekulasjon, er særlig disse to velkjente kliniske tilstandene: Hvordan avgjøre om en pasient med atrieflimmer har arteriell hypertensjon? Hva er det intraarterielle trykket hos en gammel person med stive arterievegger? Jeg synes det er ille at ikke vi tar hensyn til de mange metodologiske feilkildene i tilstrekkelig grad. Jeg er meget takknemlig for svar fra kolleger.
