I sin «god sommer»-artikkel i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2013 hevder legepresident Hege Gjessing at Spekter kjemper en kamp for at sykepleierne skal jobbe annenhver helg (1). Her har Gjessing misforstått i betydelig grad. Hun sprer derfor feilaktig informasjon om hva arbeidsgiversiden i helseforetakene står for.
Spekter har aldri tatt til orde for at sykepleiere eller andre skal jobbe annenhver helg. Tvert imot har vi understreket i debatten at vi forstår godt at verken sykepleiere eller andre ønsker å arbeide hyppigere enn tredjehver helg. Imidlertid skal det være like god kvalitet på pasientbehandlingen i helgene som i ukedagene. Vi må derfor finne tiltak som sikrer både best mulig fordeling av helgebelastningen og en forsvarlig bemanning også i helgene. Hver fjerde sykepleier i sykehusene arbeider ikke helg i det hele tatt. Hadde helgearbeidet også blitt fordelt på disse, er det ikke sikkert man trenger å øke helgebelastningen i noen særlig grad for dem som allerede jobber helg.
Videre er det grundig dokumentert gjennom blant annet skift/turnusutvalget, ledet av professor Steinar Holden, at løsningene på problemet med ufrivillig deltid ligger i organiseringen av helgearbeidet.
Gjessing sier om Spekters standpunkt i helsedebatten at «jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at det kun ville føre til at flere velger å jobbe deltid». I Spekter baserer vi politikken vår på fakta. Statistisk sentralbyrå har allerede kartlagt fakta om deltid for oss. I arbeidskraftsundersøkelsen 2010 svarer for eksempel 10% av sykepleierne at de jobber deltid fordi arbeidet er for krevende, 10% er for syke, 20% får ikke heltid og 20% har små barn. 40% angir imidlertid ingen spesiell årsak for sitt deltidsvalg.
I en undersøkelse Norstat gjorde for Spekter i 2011, sier omtrent halvparten av norske kvinner at de ville ha jobbet mer dersom arbeidstiden var mer tilpasset individuelle behov. Dette er vanskelig å få til i dagens arbeidstidssystem. I Spekters arbeidsgiverbarometer 2013, som er utført av analysebyrået Opinion Perduco, kommer det frem at hele 97% av helselederne er uenig i at arbeidstidsbestemmelsene er godt tilpasset dagens arbeidsliv (2).
Jeg registrerer at Gjessing oppfatter Spekters arbeidstidspolitikk som en trussel mot trepartssamarbeidet. Det er vanskelig å forstå at ulike meninger om en sak skal være en trussel mot samarbeid. I den norske modellen tåler vi meningsforskjeller når vi diskuterer utfordringer i velferds- og arbeidslivspolitikken. Derimot vil jeg peke på at feilinformering og omskrivning av andres synspunkt kan virke begrensende for samhandling og dialog.
Spekter er alltid åpen for konstruktive prosesser med arbeidstakerorganisasjonene om hvordan vi kan sikre helsetjenester i verdensklasse også i fremtiden. En grunnleggende forutsetning for ethvert godt samarbeid er faglige og faktabaserte diskusjoner – ikke personangrep og forvrengning av motpartens meninger.
