Robin Holtedahl har en strålende artikkel i Tidsskriftet nr. 11/2013 (1). Artikkelforfatteren tar opp en sentral problemstilling som innenfor vitenskapsfilosofien omtales som demarkasjonsproblemet.
Demarkasjonsproblemet er kort fortalt problemet med å skille vitenskap, f.eks. fysikk, fra pseudovitenskap, f.eks. astrologi. I dette tilfellet vil analogien være å skille virkelig sykdom med objektiv påvisbar skade/agens fra pseudosykdom med ingen objektive funn.
Vitenskapsfilosofen Karl Popper lanserte falsifikasjonskriteriet som løsningen på dette problemet. I dette tilfellet betyr det at det må finnes en test (gullstandard) som ved negativt resultat avkrefter sykdom (falsifiserer). Dersom en påstått sykdom ikke er falsifiserbar, er det ikke belegg for å kalle dette en sykdom i vitenskapelig forstand, ut i fra en slik forståelse.
Dersom man ikke legger en slik forståelse av vitenskapelighet til grunn, har ikke leger muligheten til å skille syk fra frisk på en objektiv måte. Det blir kanskje mer et spørsmål om hva man tror, eller hva en eller annen komité har bestemt.
