Genetiske forstyrrelser kan føre til feilregulering av pluripotens og testikkelkreft hos mus. Tilsvarende genfeil er påvist ved testikkelkreft hos mennesker.
Testikkelkreft har en sterk arvelig komponent, men den genetiske bakgrunnen for disposisjon er lite kartlagt. Grunnlaget for testikkelkreft legges i fosterlivet og involverer ekspresjon av faktorer typiske for pluripotente celler. Amerikanske forskere har nå undersøkt hvordan en regulator av pluripotens i testiklene, DMRT1, påvirker utvikling av testikkelkreft hos mus (1).
Forskerne brukte to genetisk forskjellige musestammer som begge manglet Dmrt1-genet. I den ene stammen utviklet > 90% av dyrene testikulære teratomer, mens i den andre var det ingen dyr som utviklet teratomer. Det manglende Dmrt1-genet førte til mer alvorlige forstyrrelser i regulering av pluripotens hos musestammen som utviklet teratomer enn hos den andre. Mange av de genetiske forstyrrelsene er også kjent ved testikkelkreft hos mennesker.
– Denne studien viser at det under normal utvikling av primordiale kjønnsceller er en hårfin balanse mellom pluripotens og differensiering, styrt av et intrikat samspill mellom en rekke gener, sier postdoktorstipendiat Kari Furu ved Kreftregisteret.
– Resultatene er interessante fordi helgenomstudier tidligere har vist sammenheng mellom DMRT1-genet og testikkelkreft hos mennesker. Studien viser forskjeller i flere gener og signalveier mellom mus som er genetisk disponert for testikkelkreft og dem som ikke er det. Slike forskjeller kan være med på å forklare ulik risiko for testikkelkreft hos mennesker med og uten familiær disposisjon. Videre studier av genetiske og miljømessige faktorer som øker risiko for testikkelkreft, bør prioriteres, ikke minst i Norge, som har en av verdens høyeste insidensrater for denne kreftformen, sier Furu.
