Vi leger må engasjere oss mer i kvalitetsforbedringsarbeid. Mange er frustrerte over tungvinte systemer og ressursmangel. Det er lite konstruktivt å sitte i kantina og bedrive «kos med misnøye». Pasientnær ledelse er viktig for å få en god kultur til vokse. Jeg har blitt svært inspirert av Institute of Healthcare Improvements arbeid og Donald Berwicks utsagn om at alle har to jobber; den jobben man er utdannet og trenet til å gjøre – samt å gjøre jobben sin bedre.
Medisinstudiet ble valgt på grunn av faget, men først etter et par år gikk det for alvor opp for meg at jeg skulle bli lege. Indremedisin fenget. En kombinasjon av innhold og muligheter samt tid og sted, gjorde at jeg gikk videre med lungemedisin. Et spennende fagfelt med blanding av akuttmedisin, kroniske sykdommer, praktiske prosedyrer, tekniske hjelpemidler og diagnostiske nøtter. Vi blir aldri utlært og hver dag byr på nye utfordringer.
Jeg liker at ting er strukturert og tror at man kan organisere seg ut av hverdagens stress med god planlegging.
En stor del av arbeidstiden går med til å diagnostisere og behandle pasienter med svært alvorlig sykdom, og ofte med mange og plagsomme symptomer. Det stiller krav til å være faglig forankret og profesjonell, men samtidig empatisk for å ivareta pasienter og pårørende på en god måte.
Jeg setter stor pris på mine kolleger og liker tanken på at jeg er en del av et team. Det er viktig at man har et miljø som gir rom for at alle kan «trekke i bremsen» dersom noe ikke er bra – uten å være redd for å tråkke noen på tærne.
Balanse mellom arbeid og fritid er viktig. Jobben er krevende; så det er godt å sortere tankene under sykkelturen på vei hjem og hente påfyll i familieliv og fritidsaktiviteter.
