I sitt innlegg i Språkspalten i Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) spør Øystein Haarklau-Johansen hvorfor Tidsskriftet ikke skriver bakterienavn korrekt. Han gir selv et eksempel på hvordan fullt navn skal skrives, inkludert genus og spesies – Staphylococcus aureus – og deretter forkortes – S. aureus. Bruk av forkortelsen forutsetter at navnet er skrevet fullt ut første gang. Faktisk skal det alltid forkortes videre i et manuskript, unntatt når det gjentas i kapitteloverskifter.
Bruk av kursiv er i det ovenstående eksemplet obligatorisk. Forskjellig skrifttype benyttes for andre nivåer i bakterienes systematikk. Dette er gjennomført for alle kjente bakterienavn i det store referanseverket Bergey’s Manual of Systematic Bacteriology. Forslag til nye navn blir publisert i egnede internasjonale tidsskrifter for senere å bli vurdert for inntak i Bergey.
For virus er taksonomien (navn og systematikk) på langt nær så oversiktlig.
Det er en betimelig sak Haarklau-Johansen tar opp i sitt innlegg. Flere av oss har tidligere tatt opp samme sak med Tidssskriftets redaksjon uten å få svar. Problemstillingen burde være såre enkel: Redaksjonen trenger ikke å lage egne retningslinjer, fordi det ikke hersker noen tvil om hvordan bakterienavn skal skrives. Forfattere og fagvurderere forutsetter korrektur i overenstemmelse med Bergey.
Tidsskriftredaksjonen inntar i dag en særstilling i det å rutinemessig kreve at godkjente navn skal skrives feil. Når redaksjonen i sitt svar til Haarklau-Johansen sier at bakterienavn kan skrives på mange måter, er dette for så vidt korrekt, men i så tilfelle når? Skrivemåten er strikt funksjon av hvilken betydning man ønsker å få frem. Genusnavn, f.eks. Staphylococcus, skal i regelen aldri stå alene, men følges av spesiesnavnet, f.eks. aureus. Å skrive «gruppen stafylokokker» eller «gruppen staphylococcus» (alt uten kursiv) er helt greit, gitt at sånn passe omtrentlighet er på sin plass i en sammenheng. Fravær av korrekt taksonomi gjør fort at et manuskript oppfattes som useriøst.
Hva redaksjonen i Tidsskriftet synes å ha tenkt mindre på, er hvordan en artikkel med systematisk feilskrevet taksonomi vil fremstå i forfatterens skarpt redigerte CV. Artikkelen kan ikke gjøre krav på å være vitenskapelig utarbeidet og listes under «Videnskapelige publikasjoner». Den vil eventuelt gå under «Annet» – det som kliniske mikrobiologer vil kalle journalistikk og håpe at er en slags folkeopplysning.
Å skrive E coli O157 i Tidsskriftets ordliste når det ikke koster mer å skrive Escherichia coli O157 er kanskje god populisme, men like fullt en faglig flause.
