I Tidsskriftet nr. 15/2013 presenterer Zahl nok en gang sine betraktninger rundt mammografiscreening i Norge, der han kommer med påstander om at Kreftregisteret driver bevisst feilinformasjon når det gjelder effekten av screening på brystkreftdødelighet og overdiagnostikk (1). Zahl er tydelig på kollisjonskurs med Kreftregisteret, men det er viktig å få frem at han også er på kollisjonskurs med andre fagmiljøer som jobber med brystkreft og mammografiscreening.
I løpet av det siste året er det blitt publisert studier der man analyserer effekten av europeiske mammografiscreeningsprogram (2), så vel som en stor britisk oversiktsstudie der man blant annet har analysert resultatene fra tidligere randomiserte kontrollerte studier (3). I alle disse konkluderes det med at mammografiscreening nytter. I en nylig publisert kohortstudie fra Norge basert på individdata og 15 års oppfølgingstid, beregner forfatterne en reduksjon i brystkreftdødelighet på 43 % hos kvinner som møter til screening, sammenliknet med inviterte kvinner som ikke møter (4). Disse resultatene er helt i overensstemmelse med resultater fra andre europeiske land.
Nye studier gjort med god metodologi underbygger dermed Verdens helseorganisasjons tidligere konklusjon om at mammografiscreening for 50 – 69 år gamle kvinner reduserer dødelighet av brystkreft. Dette selv i en tid der både diagnostikk og behandling av brystkreft er blitt mer effektivt enn tidligere.
Norsk Bryst Cancer Gruppe, som er en tverrfaglig gruppe bestående av onkologer, kirurger, patologer og radiologer, konkluderer også med at systematisk mammografiscreening gir en klar reduksjon av brystkreftdødelighet (5). I Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft vurderes effekten av mammografiscreening på redusert brystkreftdødelighet å være på evidensnivå A (6).
Effekten av mammografiscreening synes således å være solid dokumentert. Fokuset fremover bør nå rettes mot hvordan man kan forbedre behandling av brystkreft i tidlig stadium. Hvis man klarer å utvikle biologiske markører som kan si noe om prognosen til den enkelte brystkreftsvulst, kan det i fremtiden bli mulig å behandle enkelte kreftsvulster på en mindre omfattende måte enn det man gjør i dag. Strålebehandling gjøres allerede med mer avanserte teknikker enn før, med lavere risiko for skade av hjerte og lunger. Mer skånsom behandling vil være en viktig faktor for ytterligere å øke fordelene forbundet med mammografiscreening.
