I nyhetsspalten i Tidsskriftet nr. 16/2013 refererer Sigurd Høye (1) til en studie som drøfter verdien av prokalsitoninnivå i allmennpraksis (2). I studien beskriver man 2 820 pasienter, hvorav 140 hadde pneumoni. Prevalensen beregnes her på 5%, mens det mer korrekte måtte da være 1,7%, siden studien ble gjennomført i løpet av tre vintre.
Det er velkjent at ved ukomplisert pneumoni er prokalsitoninnivå ofte normalt. Analysen har stor nytteverdi ved mange alvorlige bakterielle infeksjoner og septiske tilstander hvor prokalsitonin (PCT) stiger hurtig, dvs. etter 4 – 6 timer (hurtigere enn CRP som stiger etter 10 – 20 timer), og i motsetning til CRP reagerer prokalsitonin ikke på lokal eller lettere bakteriell infeksjon og virusinfeksjon. Ved suksessfull antibiotikabehandling vender prokalsitoninnivå hurtig tilbake til det normale med en halveringstid på 24 timer (3). Analysens bruk er godt beskrevet i Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi (4). Prøvematerialet er heparinplasma, serum eller EDTA-plasma. Prøven er holdbar kun i 24 timer, og ved forsendelse må plasma fryses og sendes på tørris. Prokalsitonin er høyest spesifikk biokjemisk parameter for bakteriell infeksjon som, sammen med CRP, inngår i rutinerepertoaret, og bør per i dag kunne utføres ved de fleste større laboratorier.
