I Tidsskriftet nr. 15/2013 sto en medisinsk nytt-artikkel om «power failure». Problemet med at lav statistisk styrke gir mindre sannsynlighet for at signifikante funn representerer en sann effekt, gjelder ikke utelukkende nevrovitenskapelige publikasjoner. Den skal gjelde for alle publiserte forskningsfunn (2 – 4).
At forskjellige typer seleksjonsskjevhet eksisterer også i nevrovitenskap, inkludert humane hjerneavbildningsstudier, er ikke særlig overraskende. Jeg tror at det er god praksis at man leser nøye og tolker med forsiktighet uansett statistisk styrke (om den er angitt). Større studier med høy statistisk styrke er bra i mange sammenhenger om man har god råd og tid. Er ressursene begrenset, kan det være beroligende å huske at arbeidene til Golgi, Cajal, Sherrington, Adrian, Hubel, Wiesel, Hodkin, Huxley, Eccles, Sperry, Kandel og noen flere forfattere ofte faller i kategorien «små studier med lav statistisk styrke».
