Terrorhendelsene 22. juli 2011 tydeliggjorde nødvendigheten av en velfungerende katastrofeberedskap. Triage er systematisk kategorisering av pasientenes tilstand på skadestedet ut ifra faste kriterier. Målet er at rett pasient kommer til rett sted til rett tid. Nasjonale retningslinjer for dette veletablerte katastrofehåndteringsprinsippet er nå etablert.
Unødvendig bruk av helseressurser på pasienter med mindre skader er assosiert med økt dødelighet i masseskadesituasjoner (1). Nøyaktig masseskadetriage bidrar således til at redningsarbeiderne får gjort mest mulig for flest mulig. Redningsarbeidet ved større ulykker er tverrfaglig, og det er sentralt at alle redningsarbeidere forstår hvilken prioritet de ulike pasientene har. Norske redningsarbeidere har så langt manglet felles retningslinjer for masseskadetriage, og behovet for en nasjonal standardisering har vært påpekt (2, 3).
Norge rammes gjennomsnittlig av tre storulykker hvert år (4). Under terrorhendelsene 22. juli 2011 utførte erfarne leger masseskadetriage av høy kvalitet både i regjeringskvartalet og på Utøya på tross av manglende nasjonale retningslinjer (5, 6). Neste gang katastrofen krever ekstraordinær redningsinnsats kan ressurstilgangen og tilgjengeligheten til skadestedet kreve at redningsarbeidere fra alle nødetater bidrar i triagearbeidet. I innsatsanalyser etter terrorhendelsene påpekte man derfor behovet for retningslinjer for masseskadetriage på tvers av nødetatene for å øke evnen til tidlig å identifisere hvilke pasienter som trenger mest ressurser først (5, 7).
Norske retningslinjer
Som respons på kritikken har Helsedirektoratet sammen med et samlet norsk akuttmedisinsk fagmiljø utformet en nasjonal veileder for masseskadetriage (8). Veilederen er basert på eksisterende konsepter og erfaringer gjort ved tidligere ulykker med ubalanse mellom tilgjengelige redningsressurser og antall skadede. Målet med veilederen er at alt redningspersonell skal benytte en hensiktsmessig arbeidsmetodikk og en lik merking av skadede. Veilederen er fritt tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider (8). Helsedirektoratet har en uttalt ambisjon om å holde veilederen faglig oppdatert gjennom regelmessig revisjon.
I de nye retningslinjene for masseskadetriage omtales ikke sentrale katastrofeberedskapskonsepter som organisering av skadested eller oppgavefordeling innen redningstjenesten. En sentral utfordring i videreutviklingen av den nasjonale katastrofeberedskapen er samhandlingen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet (9). Det er derfor gledelig at et tverretatlig definisjonsdokument for skadestedsarbeid er under utarbeiding. Slike retningslinjer er etterlengtet og vil definere ansvarsområdet for de ulike nødetatene i fremtidens katastrofehåndtering.
I påvente av definisjonsdokumentet for skadestedsarbeid kan vi med tilfredshet se at den nasjonale veilederen for masseskadetriage er på plass. Optimal håndtering av masseskader starter med et strukturert skadested der alle vet hva som haster mest.
