I begynnelsen av oktober publiserte Science en artikkel som har skapt debatt og uro. Journalisten John Bohannon fabrikkerte en artikkel med klare faglige og etiske feil og mangler og sendte den til 305 open access-tidsskrifter. I løpet av relativt kort tid aksepterte 157 av dem artikkelen uten vesentlige endringer. Er dette et bevis på at det er dårligere kvalitetskontroll i disse tidsskriftene enn i andre? Naturligvis ikke.
Open access-modellen er basert på at artikkelforfatteren – ikke leseren – betaler. Det fine med det er at forskningsresultater blir fritt tilgjengelig for alle. Men med denne forretningsmodellen endres også tidsskriftenes incentivstruktur. Tradisjonelt har de vært avhengige av at innholdet er relevant og interessant for leserne for at de skal klare seg økonomisk. I open acces-modellen må tidsskriftet tiltrekke seg betalende artikkelforfattere. Lesere spiller mindre rolle. En mulig bivirkning er at useriøse aktører kan tjene penger på å etablere tidsskrifter og akseptere artikler fra alle som er villige til å betale.
