Barn født etter assistert befruktning har tilnærmet lik risiko for psykisk sykdom og utviklingshemning som andre barn.
Illustasjonsfoto Istockphoto
I to registerstudier ble alle barn født etter assistert befruktning i Sverige i årene 1982 – 2007 (1) og i Danmark i årene 1995 – 2003 (2) sammenliknet med alle barn født etter naturlig unnfangelse i de samme periodene. I den svenske studien ble forekomsten av autisme og mental retardasjon undersøkt, mens man iden danske målte forekomsten av psykiske lidelser. Det ble ikke funnet noen assosiasjon mellom assistert befruktning og autisme, men det var økt relativ risiko (1,18; 95 % KI 1,01–1,36) for mental retardasjon. Denne sammenhengen mistet statistisk signifikans når tvillingfødsler ble ekskludert. Psykisk sykdom var ikke assosiert med assistert befruktning, med unntak av en svakt økt risiko for ticslidelser (hasardratio 1,40; 95 % KI 1,01 – 1,95).
– Dette er de største og mest omfattende studiene der risiko for autisme, mental retardasjon og andre mentale lidelser hos barn født etter assistert befruktning blir vurdert. Studiene er spesielt interessante på grunn av den lange oppfølgingstiden, noe som gjør at de fleste barna er i skolepliktig alder på det tidspunktet, sier Erling Ekerhovd, lege ved Fertilitetsklinikken Sør, Porsgrunn.
– Det er betryggende å se at forekomsten av mentale lidelser hos barn født etter assistert befruktning er lav og på samme nivå som hos barn unnfanget på naturlig måte. Ettersom in vitro-fertilisering er en forholdsvis ny metode, er det viktig med flere studier omkring langtidseffekter av behandlingen for både fysisk og psykisk helse, sier Ekerhovd.
