Mange svenske barn som hadde astma da de var sju år, var fortsatt plaget da de var 19 år.
Astma hos små barn er en klinisk diagnose basert på antall episoder med bronkiolitt fastsatt etter spesifikke kriterier. For større barn er diagnosen basert på lungefunksjonstesting og sykehistorie med atopi. I en populasjonsstudie med alle barn i 7 – 8-årsalderen i tre fylker i Nord-Sverige i 1996 fant man 248 (7 %) med legediagnostisert astma (1). Kartleggingen ble gjort ved en spørreundersøkelse med drøyt 3 500 foreldre, hvorav 97 % svarte. Alle barn med diagnosen astma ble etterundersøkt med intervjuer og klinisk undersøkelse hos barnelege i 1997 og senere fulgt med årlige spørreundersøkelser inntil de fylte 19 år. Da var fortsatt 83 % med.
Et geografisk bestemt utvalg på drøyt 2 400 av disse barna ble invitert til å få gjort prikktesting med ti allergener. IgE ble målt ved utslag på prikktesting og gjentatt da deltakerne var 17 og 19 år. Da ble også lungefunksjonsmålinger utført. Det viste seg at 21 % var kvitt astmaen, 38 % hadde periodisk astma og 41 % hadde persisterende astma. Prikktest med positivt utslag for pelsdyr i 7 – 8 års alder var forbundet med høyere sannsynlighet for astma ved 19 års alder.
– Norske studier fra Oslo og Bodø samsvarer med funnene i denne svenske studien, sier Kai-Håkon Carlsen, som er professor i barnemedisin ved Oslo universitetssykehus. – Den svenske studien har den svakhet at den er basert på klinisk astma i en aldersgruppe hvor man er minst plaget av sykdommen, sier han.
