Blodtrykksbehandling – mot enighet om mangt

Bjørn Gjelsvik har en saklig omtale av våre artikler om blodtrykksbehandling (1, 2) på lederplass i Tidsskriftet nr. 17/2013 (3), men vi tillater oss å komme med noen presiseringer som vi kanskje også kan bli enige om.

Vi omtalte kun studier som hadde individuell statistisk styrke, nemlig LIFE, VALUE, ASCOT og ACCOMPLISH, alle studier med et større antall norske pasienter inkludert. Den nordamerikanske ALLHAT-studien hadde dessverre fire behandlingsarmer og manglet derfor statistisk styrke og ble avbrutt pga. «futility», dvs. ingen mulighet til å kunne vise forskjell mellom behandlingsgruppene, inklusive gruppen som fikk diuretika (4). Tiaziddiuretika var «taperen» i ACCOMPLISH-studien. Men for all del, tiaziddiuretika er viktig i blodtrykksbehandling, typisk i en kombinasjon med ARB, ACEI eller CCB. Alle studiene inkluderte pasienter med moderat til høy risiko.

Vedrørende sommerens diskusjon i Aftenposten har vi presisert (5) slik vi gjorde i arbeidet for Helsedirektoratet, publisert av oss i 2009 (6), at folk med mild hypertensjon (typisk blodtrykk 140 – 160/90 – 100 mmHg) som er aktuelle for primærprofylakse, bør undersøkes med tanke på organskade i hjerte, nyrer og store arterier, eventuelt med supplerende hjemmeblodtrykksmåling eller 24-timers blodtrykksmåling, for å bedømme risikoen. Påvises organskade eller hvis dagblodtrykket er ≥ 135/85 mmHg, er risikoen høy.

Vedrørende pasienter > 80 år med høyt blodtrykk, har det vært kjent lenge at hjerneslag og hjertesvikt forebygges. Det nye med verdens største studie av gamle, nemlig HYVET (n = 3 845), organisert fra Cochrane-basens hjemborg London, er at det er trygt å behandle høyt blodtrykk ettersom dødeligheten også reduseres (7). Dette betyr mye for ellers friske 80-åringer som forventes å leve atskillig lenger enn ni år, som er gjennomsnittet for alle. Det er ikke flere slike studier «på gang», verken i Norge eller utlandet.