Biomarkører er nyttige ved bløtvevssarkomer

Lavt uttrykk av immunceller i bløtvevssarkomer kan tyde på dårligere prognose, også når svulsten kan fjernes kirurgisk med god margin.

Sveinung Wergeland Sørbye. Foto privat

Bløtvevssarkomer er en sjelden, men aggressiv krefttype som også kan ramme barn. Tradisjonelle risikofaktorer vil i liten grad kunne forutsi prognosen. Ved å identifisere biomarkører som tilsier dårlig prognose, kan pasientene gis ytterligere, spesifikk behandling.

I sin avhandling viser Sveinung Wergeland Sørbye hvordan immunceller og genuttrykk i vevsprøver fra 249 sarkompasienter ved hjelp av immunhistokjemi ble undersøkt og sammenholdt med kliniske data. Pasienter med lavt uttrykk av immunceller, som CD4- og CD8-positive T-celler, hadde kortere sykdomsspesifikk overlevelse. Spesielt pasienter med lavt uttrykk av CD20-positive B-celler kom dårlig ut. Det samme gjaldt sarkompasienter med høyt uttrykk av markøren Skp2 eller kombinert høyt uttrykk av markørene M-CSF og TGF-beta. Kvinner med kreftsvulster med høyt uttrykk av Skp2 har kort forventet levetid hvis de ikke får tilleggsbehandling. Særlig hos pasienter hvor man ellers ville forventet høy overlevelse, som der man hadde oppnådd adekvate kirurgiske marginer, var det sammenheng mellom lavt uttrykk av immunceller og dårlig prognose.

– På sikt kan disse biomarkørene være med på å styre behandlingen. Før biomarkører kan tas i bruk i klinisk praksis, må det gjennomføres prospektive randomiserte studier for å se om mer målrettet behandling kan bedre overlevelsen for høyrisikopasienter, sier Wergeland Sørbye.