Oppstart av et eget medisinstudium i Tromsø ble i sin tid dømt nord og ned. I dag er studiet en selvfølgelig del av universitetet og «mirakelet i nord» feirer 40-årsjubileum.
Knut Rasmussen er sammen med Jann Gamnes, redaktør og medforfatter av boken Fra Fagområdet Medisin til Det Helsevitenskapelige Fakultet. Boken tar for seg historien til det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Foto Daniel Wærnes
– Visjonen var å plante medisin i det arktiske ødet, forteller Knut Rasmussen. Han var med fra starten og vet godt hvilken utfordring det var å få etablert medisinstudiet i Nord-Norge.
– Bare se på kartet! Vi var omtrent tusen kilometer nord for noe annet lærested i verden. Det var veldig mange som var dypt skeptiske til å legge et medisinstudium til Tromsø på den tiden, inkludert Legeforeningen. Det var mange som kalte det et helt håpløst prosjekt, ler Rasmussen.
I perioden da kampen om studiet herjet som verst, fløy han 1 200 ganger frem og tilbake til Oslo for å kjempe Tromsømedisinens sak. Men det gikk til slutt. Fra studiestart i 1973 med kun førti medisinstudenter per år er man nå oppe i hundre studenter.
– Du kan si vi har gått fra null til hundre på førti år, og det har vært en fantastisk reise, sier Rasmussen.
På bar bakke
Legeforeningens generalsekretær Geir Riise var å finne blant de første kullene ved medisinstudiet i Tromsø.
– Jeg var heldig som fikk oppleve det å være medisinstudent i Tromsø på denne tiden. Vi fikk oppleve en studietid preget av godt pioner- og entreprenørskap, forteller Riise.
Rasmussen kjenner seg godt igjen:
– Det var jo et veldig dristig prosjekt dette her og alt måtte etableres på bar bakke. Jeg husker at vi i starten satt i sofaen hjemme hos meg og planla kursene. Vi greide så vidt det var å være et lite hestehode foran studentene.
Enorm endring i helseutsiktene
Som indremedisiner og professor i hjertesykdommer har Rasmussen erfart hvor viktig medisinstudiet i Tromsø har vært for den nordlige landsdelen. På den tiden var det akutt legemangel i Nord-Norge og dårlige vilkår for helsetjenesten.
– Det var jo paradoksalt at det lokale helsevesenet her var lite prioritert, når det var her behovet var størst. Dokumentasjon fra 60-tallet beskriver veldig tydelig at Nord-Norge slet med både oversykelighet og dødelighet sammenliknet med resten av landet, forklarer Rasmussen.
– Jeg kan med både trygghet og stolthet si at vi i løpet av disse førti årene har fått til en enorm endring med tanke på helseutsiktene til de av oss som bor i denne nokså isolerte landsdelen.
Sikre god legedekning
Et av målene med å legge et eget medisinstudium til Tromsø var at i hvert fall noen av studentene ville bli igjen etter uteksaminering, for å bøte på den prekære legemangelen.
– Noe av ideen bak opprettelsen av Universitetet i Tromsø var å sikre kompetente fagfolk i landsdelen. Medisinstudiet sto sentralt i denne tankegangen. Vi vet i dag at 70 % av studentene som uteksamineres blir i landsdelen og at legedekningen nå er bra, sier universitetets rektor Anne Husebekk. Hun er den aller første rektoren som selv er utdannet ved Universitetet i Tromsø. Husebekk ble uteksaminert som lege i 1982 og er selv en av de som har blitt igjen.
– Det er ingen tvil om at dette har fungert, forteller Rasmussen, og selv om jeg ikke er utdannet i Tromsø har jeg nå en gang blitt boende her jeg også!
