Fagutvikling, fagpolitikk og organisering diskuteres hyppig blant leger i hele landet. – Det er viktig at innspill om hva som rører seg ute blant medlemmene når frem sentralt i Legeforeningen, mener Cecilie Risøe.
Fag og forskning har alltid vært sentrale drivkrefter i Cecilie Risøes engasjement. Foto Legeforeningen
Faget og forskningen har alltid vært de sentrale drivkreftene i Cecilie Risøes engasjement. Risøe, som er kardiolog og overlege på kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, har hatt sentrale tillitsverv i Legeforeningen siden 2000, sist som sentralstyremedlem i to perioder. Tillitsvalgtkarrieren startet som styremedlem i Norsk Cardiologisk Selskap i 2000, den gang en spesialforening i Legeforeningen. Fra 2005 var hun landsstyredelegat for spesialforeningene og fra 2007 i FaMe (fagmedisinske foreninger). Dette vervet åpnet øynene hennes for viktigheten av at også de fagmedisinske foreningene må utøve påvirkning. Fra tiden som sentralstyremedlem har Risøe lært å se andre kollegers hverdag og å respektere og lytte til andres synspunkter.
Har fått god innsikt
– Jeg har også fått god innsikt i en rekke helsepolitiske spørsmål og har fått økt kunnskap om avtaleverket. Denne kunnskapen bruker jeg daglig fordi jeg har ansvaret for tjenesteplaner og LIS-stillinger ved avdelingen der jeg jobber i dag, forteller hun.
Risøe blir spurt om hun har noen betraktninger om utviklingen av Legeforeningen og kanskje spesielt utviklingen i de fagmedisinske foreninger i tiden hun har vært tillitsvalgt. Hun trekker frem at styremedlemmer og ledere i de fagmedisinske foreningene ofte sitter kortere tid i vervene og er mindre organisatorisk skolerte enn tillitsvalgte i lokal- og yrkesforeningene.
– Manglende skolering gjør det vanskeligere å nå frem på landsstyremøter og i andre sammenhenger. Når det gjelder landsstyredelegatene i FaMe, ser det heldigvis ut til at dette er i ferd med å endre seg. Det gir håp om at FaMe kan bli et mer slagkraftig organisasjonsledd i sentrale deler av Legeforeningen fremover. Det er samtidig viktig at FaMe holder god kontakt med alle de fagmedisinske foreningene som ikke er representert, både for å sikre god informasjon om viktige debatter som pågår og for å sikre at FaMes synspunkter er godt forankret. Det er bare om lag en tredel av de fagmedisinske foreningene som er representert i FaMe, sier Risøe.
Krever ekstra oppmerksomhet fra sentralstyret
På spørsmålet om noe bør endres/styrkes eller utvikles mer, fremhever Risøe at fagforening og de faglige foreningene i andre land gjerne er organisert hver for seg.
– Den norske modellen med fag- og fagforeningsinteresser i samme forening krever litt ekstra oppmerksomhet fra sentralstyre og sekretariat slik at begge sider av medlemmenes interesser vektlegges i diskusjonene. Det er også viktig at fagmedisinske spørsmål får ressurser i sekretariatet. Det gjøres mye godt faglig utviklingsarbeid i mange av de fagmedisinske foreningene som i liten grad er kjent av andre fagmedisinske foreninger og sentralt i Legeforeningen. Vi trenger en arena hvor vi kan inspirere hverandre. Utfordringen er å skaffe rom til dette i de tillitsvalgtes travle hverdag, understreker hun.
Tidsskriftet binder oss sammen
– Det er en ubetinget styrke at Legeforeningen samler nesten alle legene som arbeider i Norge. Tidsskriftet binder oss sammen og gir oss etterutdanning innen andre fagfelt enn vår eget. Jeg satte stor pris på å få være medlem av redaksjonskomiteen i min tid i sentralstyret og lærte mye.
– Da du var sentralstyremedlem, fikk du mange henvendelser fra kolleger om saker/forhold de spurte deg til råds om?
– De fagmedisinske foreningene er ikke Legeforeningens beste lobbyister og benyttet altfor sjelden muligheten til å ta direkte henvendelser. Fagutvikling, fagpolitikk og ikke minst organisering diskuteres hyppig blant leger landet over, og det er viktig at gode innspill når opp til sentralstyrenivå, understeker Risøe.
Risøe har en rekke tillitsverv i dag og er leder for hjerte- og karrådet i Nasjonalforeningen for folkehelsen og styremedlem i foreningen, styremedlem i Norsk Cardiologisk Selskap, er innvalgt i FaMe og har en krevende jobb som overlege.
– Hva gjør du for å få overskudd til å skjøtte disse viktige oppgavene?
– Overskuddet henter jeg i samvær med barn og barnebarn som alltid har veldig høy prioritet, også i hverdagen. Da jeg gikk ut av sentralstyret, hadde jeg ambisjoner om å bli like flink til å trene igjen som jeg var tidligere. Som mange av foreningens tillitsvalgte har erfart, har verv og oppgaver en tendens til å lede til enda flere verv og oppgaver, avslutter Cecilie Risøe med et smil.
