30 år etter oppdagelsen av bakterien Helicobacter pylori som årsak til magesår er det økende behov for nye behandlingsalternativer.
I 1983 identifiserte den australske legen Barry Marshall Helicobacter pylori som en viktig årsak til magesår og fikk senere nobelpris for denne oppdagelsen. Nå er standard behandling ved denne tilstanden en trippelkur med protonpumpehemmer, klaritromycin og amoksicillin eller metronidazol. Prevalensen av resistens mot klaritromycin og metronidazol har imidlertid økt betydelig de seneste årene, og eradikasjonsraten ved standard trippelkur er nå ca. 71 % i USA og 60 % i Vest-Europa (1).
Et alternativ er å gi sekvensiell behandling, dvs. en protonpumpehemmer + amoksicillin i fem dager, etterfulgt av trippelkur gitt i ytterligere fem dager. En nylig publisert systematisk oversiktsartikkel og metaana-lyse av 46 randomiserte kontrollerte studier viser at sekvensiell behandling har bedre effekt enn sju dagers trippelkur (1). Totalt mottok flere enn 5 600 pasienter sekvensiell behandling og flere enn 7 800 etablert behandling. Sekvensiell behandling ga en eradikasjonsrate på 84 %.
Forskerne bak studien mener sekvensiell behandling har bedre effekt enn trippelkur grunnet mulig høyere eradikasjon av klaritromycinresistente bakterier. De konkluderer med at eksisterende behandling er suboptimal og at regional monitorering av resistens og utvikling av nye behandlingsalternativer er nødvendig.
– Etter det jeg kjenner til, brukes ikke sekvensiell behandling i Norge i dag, sier Njaal Stray, overlege og gastroenterolog ved Diakonhjemmet Sykehus. Ved vårt sykehus er det for tiden ikke behov for nye medikamenter i behandling av H. pylori i Norge, sier han.
Dette indikerer at et økende behandlingsproblem andre steder i verden ikke har nådd Norge ennå.
