Kronisk lungesykdom og nevrologisk sykdom er to av flere faktorer som er assosiert med alvorlig influensaforløp hos barn.
I 2009 hadde vi ifølge Verdens helseorganisasjon den første globale influensapandemien på 41 år, der det ble antatt at barn ville ha høyere sykelighet og dødelighet. I en pasient-kontroll-studie med barn med influensaliknende sykdom ved 79 akuttmottak i 12 land under influensapandemien i 2009 hadde 265 barn med påvist H1N1-infeksjon et alvorlig sykdomsforløp, definert som død eller behov for intensivbehandling med assistert ventilasjon eller inotrop støtte (1). Det ble påvist seks faktorer som var assosiert med alvorlig forløp: kronisk lungesykdom, cerebral parese/forsinket utvikling, respiratoriske inndragninger, tegn på dehydrering, oksygenbehov og takykardi. Behandling med oseltamivir påbegynt innen to dager etter sykdomsstart ga lavere dødelighet.
– Dette er en av få kliniske studier etter H1N1-pandemien som kun omfattet barn. Studien er stor og påviser robuste, uavhengige risikofaktorer for et alvorlig klinisk forløp ved influensa hos barn. Funnene bekrefter våre egne observasjoner fra pandemien i 2009, da vi så at særlig barn med underliggende nevrologisk sykdom var utsatt for alvorlig forløp av influensa, sier overlege Per Kristian Knudsen ved Infeksjonsseksjonen, Barnemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus.
– Selv om funnene ikke er overraskende, gir studien nyttig kunnskap til klinikere for å identifisere risikopasienter ved massetilstrømning til legevakt og akuttmottak i en pandemisituasjon. Studien viser også at tidlig behandling med oseltamivir var assosiert med redusert dødelighet, noe som støtter slik behandling til pasienter med risiko for alvorlig forløp av influensa, sier Knudsen.
