Som far til en datter som har vært syk i hele sin sønns oppvekst i over 15 år, og som har en sønn med diagnosene AD/HD, Tourettes syndrom og OCD, representerer jeg de såkalte «alternative» i debatten som ble reist i Tidsskriftet nr. 21/2013 (1).
Vi har bare en eneste agenda, og det er å bli lyttet til, trodd og få hjelp til et mer meningsfullt liv. Når en tidligere smitteverndirektør får støtte av legeetisk råd til å stigmatisere en gruppe syke mennesker som hypokondere, uten at det ordet ble brukt, og han får støtte av leger uten kompetanse på behandling av borreliose m.m. til å svarteliste og stoppe de legene som har lyttet til pasientene og forsøkt å hjelpe dem til et verdig liv, da oppleves det av oss «alternative» som å bli ofret på alteret for prestisje og profesjon. Vi reagerer også på at kompetansesenteret for flåttbårne sykdommer blir lagt til Sørlandet sykehus, hvis uttalte tilnærming til sykdommen er at den ligger i sinnet og må behandles med vanedannende og ikke ufarlige medikamenter. Det skaper liten tiltro til at pasientene får hjelp i dette landet i de nærmeste årene. Min datter og barnebarn får nå hjelp av en utenlandsk lege som har forsket på ME og flåttbårne sykdommer i 20 år. Vi er så heldige å ha en sparekonto som finansierer dette, men det er langt i fra alle som har. Er dette Helse-Norge verdig?
Mens barn blir behandlet med sterke medikamenter for å roe ned atferden og dempe tics, er vår erfaring at kostholdsendring som har vist seg å være minst like effektiv, er et ikke-tema i skolemedisinen. Videre synes viljen til å finne årsaken til diagnosene å være like fraværende som i borreliosestriden. Hvis motstanderne av langvarig behandling av kronisk borreliose m.m. med smalspektrede antibiotika, hadde brukt tiden til å sette seg ned sammen med leger i utlandet som har forsket på dette i mange år – i stedet for å angripe de få legene i Norge som har lyttet til pasientene og sitt eget hjerte for å gi dem et bedre liv – så ville vi «alternative» legge ned vårt eneste våpen, det frie ord, og bidra i et forskningsprosjekt som søker sannheten fremfor å klamre seg til fastlåste forestillinger.
Ny kunnskap er selvfølgelig slitsomt å forholde seg til, og da vil anbefalingen være å slippe til fordomsfrie krefter. For som dikteren så riktig beskriver: Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet som fatalest.
