I artikkelen Borreliosestriden har Ulvestad en ydmyk tilnærming til pasientgruppen som per i dag nærmest står uten behandlingstilbud, og det samme har Henriksen i sin kommentar til artikkelen (1).
Debatten som foregår, bl.a. i avisene, er ikke fruktbar, men svært ødeleggende for pasientene det gjelder. Kan gode krefter samle seg og gjøre noe konstruktivt? Vi trenger ikke de mest aktive/negative legene Aavitsland og Reimer, som tilsynelatende kun har et mål: å få disse brysomme pasientene ut av borreliosetenkningen, gi dem en annen diagnose og bli kvitt problemet. Så enkelt er det nok ikke. Faren er, som Ulvestad sier, selvmedisinering og stadige nye, mer eller mindre seriøse aktører som dukker opp.
Mye forskning ligger allerede på nettet, og det hadde vært bra om eksperter brukte tid og leste med argusøyne. Man må jo ikke utføre forskning på nytt hvis noe allerede er utført i andre land. Det tar for lang tid hvis hvert land skal utføre egen forskning før nye behandlingsmetoder kan tas i bruk. Mange nok pasienter lider allerede, og det haster med å komme i gang. Jeg håper at dette er starten på noe positivt, og at nysgjerrige leger står frem og får lov til å tenke nytt.
Jeg minner om følgende utsagn fra Inge Lønning: «Der alle tenker likt, tenker ingen særlig mye.»
