I Tidsskriftet nr. 21/2013 er det et interessant og viktig innspill om irritabel tarm-syndrom (1).
I min 30-årige praksis, hvor jeg har spesielt interessert meg for pasienter med komplekse sykdomsbilder, har jeg vært så heldig å kunne samle mye erfaring, også fra mange pasienter med irritabel tarm-syndrom. Slik Valeur & Berstad skriver, finnes det ofte i anamnesen infeksjoner forut for starten av sykdommen, men ikke bare infeksjoner i mage-tarm-kanalen.
Jeg fant mye oftere at inflammatorisk tarmsykdom startet etter bruk av antibiotika for infeksjoner hvor som helst i kroppen. Dette gjaldt antibiotikakurer som ikke ble etterfulgt av inntak av levende probiotika (2). Jeg så det også blant bergensere som fikk antibiotika for Giardia lamblia-infeksjonen. Jeg har til gode å se at antibiotikakurer etter giardiainfeksjoner har hatt en preventiv effekt for utvikling av inflammatorisk tarmsykdom (3) eller kronisk utmattelsessyndrom (4).
Jeg håper derfor at fremtidig forskning ikke bare ser på mikrober som ble funnet før antibiotikaterapi, men også på tarmmikrobene etter inntak av antibiotika. Kanskje kommer man frem til at «postinfeksiøst irritabel tarm-syndrom» må omdøpes til «postterapeutisk irritabel tarm-syndrom»? Men hvem tør utføre slik forskning?
Slik jeg påpekte i min kommentar til Wensaas’ artikkel (3), mener jeg det finnes flere hull i argumentasjonen når det gjelder sammenhengen mellom giardiainfeksjon, inflammatorisk tarmsykdom og kronisk utmattelsessyndrom. Etter min mening ville det vært interessant å undersøke om pasientene med inflammatorisk tarmsykdom og kronisk utmattelsessyndrom har utviklet hypersensitivitet/allergi mot Candida albicans (5) med kryssreaksjoner på en mengde matvarer, f.eks. gluten, gjær, sukkertyper, m.m.
