Illustrasjon © Scott Leighton
I 1858 postulerte Rudolf Virchow et «Nervenkitt» – et passivt lim («glia») som holdt nevronene i hjernen sammen. Over 150 år senere begynner vi å avdekke gliacellenes mange roller. Elektrisk tause, men biokjemisk aktive definerer de både hjernens form og dens funksjon.