Magne Osnes
Magne Osnes døde 7. oktober, 76 år gammel. En uvanlig professor med mange talenter er gått bort. Han vokste opp på Jevnaker og hadde aner fra Åheim på Sunnmøre, et sted han etter hvert ble sterkt knyttet til. Han studerte medisin i Göttingen i Vest-Tyskland og ble uteksaminert i 1966. Magne var turnuskandidat i Stavanger og assistentlege på Ringerike sykehus. Fra 1973, da han begynte som assistentlege på IX-avdeling, arbeidet han ved Ullevål sykehus til sin 70-årsdag. Magne Osnes var en pioner i endoskopisk undersøkelsesteknikk og behandling. Kort etter at endoskopisk undersøkelse av galleveiene ble muliggjort i begynnelsen av 1970-årene, hospiterte han ved ledende miljøer i Tyskland og innførte tidlig metoden her i Norge. Han var internasjonalt anerkjent og ble invitert til å holde foredrag på store møter. Produsenter av medisinsk utstyr lyttet til hans råd for utvikling av nytt utstyr, og noen instrumenter bar også hans navn. Han hadde en stor vitenskapelig produksjon, og i 1981 tok han doktorgraden med et arbeid om bukspyttkjertelen.
Stor aktivitet, klinisk teft og kløkt ga ham i 1985 professoratet i fordøyelsessykdommer ved Ullevål sykehus. Han hadde stor omsorg for pasienter, stipendiater, studenter og kolleger. Han har over 160 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter. Hans kliniske hovedfelt forble hele tiden den endoskopiske virksomheten, spesielt i galleveier og bukspyttkjertel.
Det er tallrike historier om Magnes kreative aktivitet. Da sykehuset ikke hadde penger til oppussing, arrangerte Magne kunstutstilling på avdelingen, og overskuddet ga synlige forbedringer på en nedslitt sengepost. Galleri 9.4, oppkalt etter fireposten på niende avdeling, hadde jevnlige vernissasjer med flere av Norges mest kjente kunstnere.
En av sine overlegepermisjoner benyttet gourmeten Magne til å hospitere som kokkelærling på en av Oslos topprestauranter. Kanskje var det denne erfaringen som fikk ham til å samle inn kollegers oppskrifter og utgi kokeboken Gastroenterologer og gastronomi.
En høstkveld etter soppsanking og med en bugnende kurv skogsopp møtte han Michelin-dommerne i døren til restauranten Feinschmecker – i Michelin-guiden sto det at man kunne påtreffe lokale originaler som leverte stedlig grøde ved inngangen til restauranten.
Fiske interesserte ham. Sunnmøringen i ham trivdes ekstra godt med å selge fisk på torget i Ålesund. Han lærte også spanske fiskere hvordan man renser sardiner i munnen, uten bruk av hendene.
Anekdotene er mange og vil, som Magne selv, bli husket. Men først og fremst vil vi huske ham som en medisiner med sterke meninger, stor arbeidsevne og et godt hjerte for pasientene.
På vegne av kolleger ved Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål
