Bybarn er høyere og tyngre enn barn i rurale strøk i de fleste lavinntekts- og mellominntektsland. Det er regionale forskjeller, men hovedtendensen er at forskjellene blir mindre.
Gjengitt med tillatelse av Lancet Global Health
Underernæring kan gi forsinket vekst hos barn, en risikofaktor for morbiditet og mortalitet. Vekstindikatorer kan derfor brukes som mål på barns helsetilstand. I en ny studie analyseres forskjeller i høyde og vekt mellom urbane og rurale strøk i 141 lavinntekts- og mellominntektsland for perioden 1985 – 2011 (1). Man har brukt en database med vekstmål for 8,6 millioner barn.
Forskjellene i høyde og vekt mellom urbane og rurale områder var størst i enkelte deler av Latin-Amerika (Andes og Mellom-Amerika) samt i enkelte afrikanske land (Niger, Burundi og Burkina Faso) og i Vietnam og Kina, mens forskjellene var minst i sørlige og tropiske deler av Latin-Amerika, bl.a. Chile og Brasil. Ytterpunktene i lengdevekst illustreres av at femåringer i urbane deler av Kina, Chile og Jamaica i gjennomsnitt var over 10 cm høyere enn femåringer i Burundi, Guatemala, Niger, Jemen og Afghanistan. De mest undervektige barna ble funnet i rurale strøk i Øst-Timor, India, Niger og Bangladesh.
Estimert antall barn med dårlig lengdevekst (stunting) falt fra totalt 239 millioner i 1985 til 163 millioner i 2011. For 100 av landene ble forskjellene i høyde mellom rurale og urbane strøk mindre i løpet av denne perioden, det gjelder særlig Syria, Bangladesh, Thailand, Brasil og Indonesia. I de resterende 41 landene økte forskjellene, spesielt i Vietnam, Mali, Kamerun og Niger. For de fleste regionene var det en positiv tendens for både rurale og urbane strøk, men dette gjaldt ikke Afrika sør for Sahara.
