Vi viser til den på mange måter interessante artikkelen i julenummeret 2013 av Einar Sudmann og medarbeidere (1).
Denne artikkelen er plassert under Medisinsk historie, og i sammendraget nevnes at Tor Christiansen har sin plass i utviklingen av de moderne artroplastikkene: «Tor Christiansen ville betre resultata av operativ handsaming av dei dislokerte mediale collumfrakturar hjå eldre og konstruerte i 1960-åra ein hemiprotese.» Videre står det: «Seinare laga han òg ein totalprotese til hofteleddet.» I neste setning kommer en kort konklusjon: «Det viste seg etter kvart at protesane ikkje var så vellukka».
Vi er vel kjent med de uheldige valg av noen komponenter og de følger det fikk for Christiansens totalprotese (collum-tapp-vinkel – 115° mot i dag 135° – og Delrin). Det beskrives også godt i artikkelen.
Det som forundrer oss, er den manglende anerkjennelse av at Tor Christiansen var blant de aller første i verden som konstruerte den bipolare hemiprotese! Og at han, sammen med Knut Rasmus Ramstad, intuitivt skjønte at det var beste behandling for de dislokerte, mediale collumfrakturene. Nå er dette akseptert i ortopediske miljøer verden over.
Det står respekt av Sudmanns, Norvald Langelands og Lars Birger Engesæters innsats for å opprette Nasjonalt hofteregister, etter mønster av det svenske, som hadde eksistert i ti år. Vi mener imidlertid at Tor Christiansens arbeid med hemiprotesen var så betydningsfullt at det burde fremgått klarere i artikkelen at han virkelig var en pioner på det området.
Vi er forundret over at det ikke går an å gi Christiansen den anerkjennelsen han fortjener. Ettermælet hans er nå konsentrert i en logo for det som er blitt et nasjonalt leddregister: en mislykket totalprotese.
