Ved innføringen av ny studieplan i 1996 (Oslo96-reformen) ble karakterene fjernet fra profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo. I stedet for ble det innført bestått/ikke bestått i evalueringen av studentene. Dette er snart en saga blott idet fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 17.9. 2013 vedtok at graderte karakterer skal gjeninnføres. Det har ført til en del kritiske kommentarer.
Selve prosessen rundt dette vedtaket resulterte i et meget kritisk innlegg i Tidsskriftet, hvor det blant annet ble anført at vedtaket «er et resultat av en gjennomgående uryddig prosess preget av skittent spill fra dekanatet og ledelsen av revisjonsarbeidet» (1). Dette var sterke ord. Andre har også vært kritiske til innføring av karakterer og har blant annet argumentert med følgende: «Graderte karakterer kan ha betydelige negative virkninger på læringsmiljø, studieatferd og livslang læring.» (2) I tillegg hevdes det: «Det gjør stor forskjell for læringsutbyttet om arbeidet styres av taktiske eksamenshensyn eller av hva studentene selv oppfatter som virkelig interessant.» (2) Og videre med hensyn til ulempene «så kan en ev. gjennomføring av karakterer føre til mindre samarbeid mellom fremtidige leger. Dette er noe ikke samfunnet er tjent med» (3). Dette utsagnet stammer fra en medisinstudent ved Universitetet i Oslo. Han avslutter sitt innlegg med følgende: «I tillegg viser det seg et at stort flertall av studentene ikke ønsker det. Derfor vil det være lite lurt av Det medisinske fakultet å ikke lytte til studentene i karakterspørsmålet.» (3) Også flere andre argumenter er blitt lansert for å diskreditere innføringen av karakterer: «Når det gjelder medisinerutdanningen, viste nylig en metaanalyse at innføring av bestått/ikke bestått ikke ga lavere akademiske presentasjoner, men økte studentenes trivsel (10).» (2)
Er dette korrekt? For noen år siden ble det innført en ordning ved Det medisinske fakultet i Oslo hvor den enkelte student i tillegg til bestått/ikke bestått fikk en personlig tilbakemelding i form av en poengsum ved eksamen. Denne poengsummen kom ikke med på vitnesbyrdet. For å bestå måtte man ha minst 65 poeng, og høyest mulig poengsum var 100.
Undertegnede var sensor ved eksamen i 5. semester i flere år, og det er mitt bestemte inntrykk at prestasjonene til eksamen ble bedre ved innføringen av den individuelle poengsummen. Nylig ble det publisert en artikkel i Tidsskriftet hvor hovedbudskapet var følgende: «5,5 – 7 år etter utdanning finner vi ingen forskjell i tid brukt på oppdatering mellom Oslo96 og leger som er utdannet ved Universitetet i Oslo før reformen eller ved Universitetet i Bergen.» (4) Dette indikerer at den faglige standarden er lik mellom de forskjellige gruppene og at innføring av karakterer ikke vil by på alle de problemene/ulempene som enkelte argumenterer med. At studentene ikke vil ha karakterer er vel i denne sammenheng irrelevant. Ved de andre fakultetene ved Universitetet i Oslo får studentene karakterer.
For undertegnede, som har hatt variert legetjeneste i 54 år, er de anførte problemene/ulempene ved bruk av graderte karakterer helt ukjente!
