Som president i en faglig forening som Den norske legeforening påligger det et stort ansvar ved faglige innlegg av den typen som finnes i nr. 23/24 – 2013 under overskriften Menns helse (1). Det fremgår i overskriften at flere og flere menn ønsker å kjenne sin PSA-verdi.
Screening for prostatakreft med PSA alene er meget omdiskutert. Den store europeiske screeningstudien ERSPC (European Randomized Study of Screening for Prostate Cancer), med 163 000 implementerte menn i alderen 50 til 69 år, viste riktignok 20 % reduksjon i dødelighet etter ni år i gruppen som ble screenet (2).
Studien viser også at PSA-screening hos potensielt friske menn for prostatakreft vil føre til overdiagnostikk og overbehandling av svulster som ikke gir symptomer i mannens levetid. Den absolutte helsegevinsten viste at 1 400 menn må screenes og 48 menn må behandles for å hindre ett dødsfall. Denne negative effekten av screening gjør at en eventuell redusert mortalitet i en screeningstudie ikke automatisk kan lede til at allmenn populasjonsbasert screening skal innføres.
Befolkningen ønsker nok screening av ymse slag – omtrent som kontroll av biler. Effekten hos mennesker er tvilsom, og PSA-screening av typen «jeg ønsker å kjenne min PSA-verdi» må i alle fall ledsages av grundig og omfattende informasjon, og dermed store ressurser til menn som ikke er syke.
