Vi setter stor pris på at vår studie om manustitler vekker interesse hos erfarne forskere.
Det er riktig at noen manuskripter blir refusert av redaksjonen uten ekstern fagvurdering, men det er ikke riktig, slik Benestad & Laake skriver, at redaksjonen i den endelige avgjørelsen om et manuskript legger stor vekt på tittelens kvalitet. Tvert imot understreket vi at et manuskript aldri blir refusert på grunn av en dårlig tittel (1). Alle refusjoner er basert på en vurdering av manuskriptets kvalitet – med eller uten ekstern fagvurdering.
Titlene i studien ble kvalitetsvurdert av to personer med lang redaksjonell erfaring og som sluttet som redaktører i Tidsskriftet i 2002. Disse deltok altså ikke i den redaksjonelle eller faglige vurderingen av manuskriptene og hadde ingen innflytelse på redaksjonens beslutning om å godkjenne eller refusere et manuskript. Manuskvalitet ble målt som godkjenning eller refusjon – uavhengig av tittel, tittelkvalitet og tittelvurdering, altså nettopp slik Benestad & Laake anbefaler.
Bruk av konklusive titler i vitenskapelige artikler, dvs. titler som angir studiens konklusjon eller hovedfunn, er omdiskutert (2 – 4). Slike titler gir inntrykk av en generaliserbarhet av funnene som det sjelden er dekning for (5). Tidsskriftet aksepterer vanligvis ikke konklusive titler (6). Her er vi på linje med svært mange medisinskvitenskapelige tidsskrifter, bl.a. New England Journal of Medicine, Annals of Internal Medicine og BMJ (7). Bruken av konklusive titler, ofte omtalt som deklarative eller informative, synes imidlertid å være økende, særlig innen medisinske basalfag og laboratoriefag. Vi mener at en konklusiv tittel kan være aktuelt for meningsbærende artikler, slik som leserinnlegg, kommentarartikler, kronikker og lederartikler, og i nyhetsoppslag. I vår studie ble for øvrig de fleste konklusive titler klassifisert som middels gode.
